Jeg har ikke sydd klær til meg selv siden tenårene. Det er snart 20 år siden, og aldri etter et ordentlig komplisert mønster. Nå var det på tide å se hva jeg kunne få til på klesfronten. Jeg hadde lyst til å sy en kjole, og jeg hadde en anledning jeg ville forsøke å gjøre det til.
Jeg kjøpte mønsteret Vogue 7848, en enkel stroppeløs kjole. Så satte jeg igang. Først lagde jeg en kladd av et stoff jeg ikke brydde meg om, for å se hva slags tilpasninger som krevdes:
Det var jammen bra, for til tross for at mønsteret ifølge målene var i knappeste laget, var kjolen et telt!
Noe måtte gjøres. Jeg fikk hjelp av Snurpa på sykroken. Hun sa jeg bare måtte fortsette med det samme mønsteret og heller sy inn og sy inn -- sjansen var uansett stor for at jeg måtte gjøre tilpasninger på en mindre størrelse. Som sagt, så gjort. I tillegg til en god del centimetre langs hovedsømmene, lagde jeg også noen mer eller mindre proffe innsnitt under bysten. Da så det sånn ut og begynte å ligne noe:
Da var det på tide å klippe og sy i stoffet den ordentlige kjolen skulle være i -- en lys grønn thaisilke. Mønsteret anbefalte bare et lag vlieselin og for kun i den øverste delen, men men nok en gang etter råd fra Snurpa og sybutikken, helforet jeg kjolen og hadde vlieselin i øvre del av både kjole og for. Sånn så den ut før jeg hadde gjort den siste finishen med fald og silikonbånd øverst:
Så tok jeg med meg kjolen og symaskinen i håndbagasjen over fjellet i et Widerøe-fly, hvor jeg gjorde de siste tilpasningene, inkludert å sy bittelittegranne inn helt øverst så den skulle sitte litt tettere langs huden. På husmorferien sydde jeg som kjent en veske, og da jeg kom tilbake, sydde jeg også et sjal som sto til:
Jammen kunne jeg ikke bruke den til det jeg ville:
Så dro jeg og samboeren min til Brussel, hvor vi giftet oss i all hemmelighet den 10.oktober:
Å sy klær ga absolutt mersmak. Dette var en enkel kjole, og de to tingene som var litt utfordrende var naturligvis tilpasningen, samt å sy spilene pent i foret. Men det gikk, og jeg var en super, super, superstolt brud.
Det blir ikke den siste kjolen jeg syr!
Samtidig, å sy en sånn kjole var på mange måter en "humbling experience." Jeg har helt klart fått en økt forståelse for hvorfor andre brudekjoler, selv de sydd av flittige og underbetalte barnehender, fort koster tusener på tusener av kroner. Jeg slapp billig unna, utenom sko, strømper og undertøy, tror jeg brudestasen kostet meg rundt 1500 kroner. Det var ikke vanskelig, men riktig tidkrevende.
