fredag 30. september 2011

Oppskjørta



Det er det jeg er. Aldri så lite oppskjørta. Jeg har nemlig funnet et skjørtemønster som virkelig fungerer!
En gang for lenge, lenge siden hadde jeg en kjæreste som mente at damer i olaskjørt var et sørgelig syn. Han hadde en lang filosofi om det, og jeg nikket og trodde jeg var enig. Men ettersom årene gikk, og han forlengst var ute av mitt liv, kom jeg på at jeg er helt uenig, et olaskjørt er et like grunnleggende plagg i garderoben som et par gode jeans, og jeg har slitt ut flere.
Nå ville jeg prøve å sy mitt eget.
Jeg hadde ikke høye forhåpninger, det så bomsete og nesten ufikst ut i Symagasinet, men den tekniske tegningen var så enkel og lovende at jeg tok sjansen. Jeg droppet foret, klippet den ut i en størrelse større enn hoftene mine, lot være å tegne sømmonn i bredden og håpet det ville gå bra i midjen.
Sannelig gjorde det ikke det.
Å sy glidelås i et skråskåret skjørt er derimot en stor utfordring. Selv om ejg fulgte en strålende tutorial på www.afashionablestitch.com, ble det rynkete og rart, og jeg gjorde glidelåsåpningen kortere og kortere. Fortsatt buklet det seg, men sannelig gikk det seg ikke til med litt bruk. Skjørtet er superkomfortabelt, og selv om det har såpass med stretch at det har videt seg litt mye ut, faller det ikke av. Fremskritt!

Neste post på programmet var å lage skjørt av en meter nydelig ull jeg har arvet fra en venninnes bestemor. Det har ligget og ventet i flere år, det er akkurat så lite at jeg ikke kan bruke hvilket som helst mønster, og selv om det har skreket "skjørt!" har jeg ikke klart å bestemme meg for hvordan før nå.
Det var for liten til å skråskjære, og egentlig for snaut til å snu mønsteret på retten -- et sjansespill i og med at skråskårne stoffer har mye mer stretch i seg. Jeg tok sjansen likevel, og tenkte at om det ikke fungerte, var jeg i hvert fall ferdig med å tenke på stoffet.
Det er så deilig å sy i ull! Og det ble ordentlig fint. Men det er jo ikke helt heldig å bruke akkurat samme mønster til et rettskårent skjørt uten stretch som til et skråskåret et med lycra i. Det må jeg si.



Ikke bare blir bevegelsesfriheten adskillig mindre. Skjørtet blir i det hele tatt mindre, og jeg må innrømme at jeg ikke får glidelåsen bak helt komfortabelt opp. Men den sitter fantastisk pent, denne skjørtemodellen, den lager ikke valker selv om den er stram over magen, det har en markert midje som kan skyves litt opp og ned, og faller pent og smalt nedover uten overdrevet utsrkåning.
Jeg digger det!
Genseren jeg også har sydd selv blir bare deiligere med brukt.
Og jeg må bare se det i øynene, det er grunnleggende, enkle plagg jeg bruker hele tiden.

tirsdag 13. september 2011

Swinging London og tvillingnålens gleder



Til tross for katastrofal svikt i dømmekraften da det gjaldt mitt forrige forsøk på en rett-opp-og-ned hylsterkjole, ga jeg ikke helt opp. Det måtte da finnes et slikt kjolemønster for meg. Det ante meg at løsningen lå i en som var sydd i ett langt stykke, med innsnitt på langs.
Tilfeldighetene ville at jeg fant akkurat det mønsteret uten å lete, i en hobbybutikk i England på ferien min. New Look 6643 heter det, og billig var det også. Kladdeforsøket med et hvitblomstrete linstoff var ikke helt heldig. Men jeg tok sjansen - og ble belønnet.
Jeg orket ikke gjøre hele puppetilpasningen på korrekt vis; derfor skar jeg ut deler av mønsteret i den størrelsen som ga meg nok centimeter akkurat der, for så legge til centimetrene jeg ikke la til i ryggen i forstykket. Følger du med? Neppe.
Uansett: Suksess.

Kjolen er sydd i marineblå babycord fra Stoff og Stil, og sirklene er applikert på. Jeg har omsider oppdaget tvillingnålens gleder, og nyter også synet av hvor pene faldestikningene blir med tvillingnål fremfor én nål.
Mens vi er inne på nåler, er min erfaring at den tynne babycorden trives best når jeg bruker ekstra skarpe microtexnåler; da blir det ikke stygge nålehull i stoffet.

Kjolen er riktignok mer Swinging London enn Mad Men, men det er fullt mulig at jeg passer bedre i Swinging London enn på Madison Avenue.
Jeg tror dette blir en av høstens favoritter.



Genseren inni kjolen har jeg også sydd, i viscosejersey og med mønster fra Symagasinet. Litt mer slaskete i halsen enn jeg hadde sett for meg, men den får duge til jeg lykkes bedre.
Støvler fra Moma.

mandag 12. september 2011

Høstgarderobe



Det er lenge siden jeg har blitt så begeistret for sesongens mote som i høst. Fargene, snittene, stemningen: Helt min greie.
Jeg er full av ideer og inspirasjon, og har en bunke stoffer som allerede er i god gang med å bli store deler av høstens garderobe. Forhåpentligvis blir det mye fint å se på her inne i ukene fremover.

søndag 11. september 2011

Billig, billig

Å sy dypt originale, unike ting er gøy, det. Men ofte er det grunnplaggene som gir meg størst hodebry i butikker. Det perfekte svarte skjørtet, for eksempel, som skal erstatte det forrige utslitte perfekte svarte skjørtet. Når jeg trenger det, er det ikke alltid lett å finne.
I sommer så jeg et nydelig ullskjørt hos Hobbs. Det var ganske dyrt (1200 kroner), og så ut til å stoppe på en størrelse for lite for meg. Men snittet var enkelt. Det var det jeg hadde i tankene da jeg bestilte 3,5 yds tropisk ullcrèpe fra Fabric.com.
Skjørtet er et halvsirkelskjørt, sydd sammen av to kvartsirkler og med en bred, høy linning, og foret med et ganske tungt acetatfor. Jeg liker hvordan det faller mykt ned fra den brede linningen, og hvordan linningen glatter ut magen og nesten gir meg en midje.
Og aller best? Prisen: med for, vlieselin og glidelås, tror jeg vi snakker 400 kroner.

I tillegg var det stoff igjen til ett svart skjørt til: Nok et Study Hall skirt med mønster fra Anna Maria Horner. Men halvsirkelskjørtet er høstens fabelaktige midilengde, er det også greit å ha et hverdagsskjørt som flasher de lange leggene. Jeg ser jeg burde ha strøket det litt før jeg tok bilder, og jeg sliter også med å få linningen til å holde seg nede, så jeg må nok trå til med en søm til. Jeg har også gjort noe som ikke sto i oppskriften: Feste sømrommet mellom hovedskjørtet og nederkanten opp med en stikning.
Oppsummering: To hverdagsfavoritter til drøye 500 kroner istedenfor et ferdigkjøpt skjørt til 1200 = penger spart.
Dessuten var jeg i London nettopp og prøvde inspirasjonsskjørtet på. Mitt eget er både mer behagelig og sitter bedre.




Sewing orginal one-offs are fun. But just as often it's the perfect basics that elude me when I go shopping. The replacement of the perfect black skirt, for example. This summer I saw a gorgeous wool skirt in Hobbs that didn't seem to come in my size and was quite expensive to. The shape was so simple I orderede 3,5 yds tropical wool crepe from Fabric.com and tried my own version of a halv-circle skirt with a wide, smoothing waistband, steadied with interfacing and lined with heavy acetate.
I love the way it falls from the hips, how the waistband smooths my tummy and gives me a resemblance of a waist.
I also love that I spent NOK 400 instead of NOK 1200 on the entire skirt --and that I tried the original skirt in London last week, only to realise that I prefer my own both in looks and feel.

I also had enough fabric for one more skirt; while the half-circle skirt is this seasaon's lovely midilength, it's good to have an shorter one to flash the lovely legs with. This is a repeat of Anna Maria Horner's Study Hall Skirt, and while I should have ironed it before taking the picture, and the facing needs another seam to stay in place, I am quite pleased with this to.


As well as the math: 2 skirts for NOK 550 instead of one skirt at NOK 1200 = Money saved.

søndag 4. september 2011

What's Up, Cupcake?

Min venninne hater kaker. Baking generelt, og cupcakes spesielt. Men jammen har hun ikke havnet i muffinshelvete, med to skolebarn og nabomødre med høy bakefaktor. Det gjelder å tute med de ulver som er ute. I kombinert innflyttingsgave og 40-årspresang kunne jeg ikke dy meg: Jeg pakket inn en cupcake-bakebok og dette forkleet i en ekstragave. Forklemønsteret er fra Heather Ross' Weekend Sewing, det er så elegant og enkelt; stoffet et Amy Butler -stoff. Slit'an!


My friend hates cakes. Baking them in general, and cupcakes in particular. But sure enough, with two schoolkids and neighborhood moms with sharply honed baking skills, she is now firmly ensconced in muffin hell. If you can't beat them, join them. As a combined housewarming and birthday gift I couldn't resist wrapping a book filled with cupcake recipes with this apron. Pattern is from Heather Ross' Weekend Sewing -- so elegant and simple. Fabric: Old Amy Butler. Enjoy!