fredag 30. september 2011

Oppskjørta



Det er det jeg er. Aldri så lite oppskjørta. Jeg har nemlig funnet et skjørtemønster som virkelig fungerer!
En gang for lenge, lenge siden hadde jeg en kjæreste som mente at damer i olaskjørt var et sørgelig syn. Han hadde en lang filosofi om det, og jeg nikket og trodde jeg var enig. Men ettersom årene gikk, og han forlengst var ute av mitt liv, kom jeg på at jeg er helt uenig, et olaskjørt er et like grunnleggende plagg i garderoben som et par gode jeans, og jeg har slitt ut flere.
Nå ville jeg prøve å sy mitt eget.
Jeg hadde ikke høye forhåpninger, det så bomsete og nesten ufikst ut i Symagasinet, men den tekniske tegningen var så enkel og lovende at jeg tok sjansen. Jeg droppet foret, klippet den ut i en størrelse større enn hoftene mine, lot være å tegne sømmonn i bredden og håpet det ville gå bra i midjen.
Sannelig gjorde det ikke det.
Å sy glidelås i et skråskåret skjørt er derimot en stor utfordring. Selv om ejg fulgte en strålende tutorial på www.afashionablestitch.com, ble det rynkete og rart, og jeg gjorde glidelåsåpningen kortere og kortere. Fortsatt buklet det seg, men sannelig gikk det seg ikke til med litt bruk. Skjørtet er superkomfortabelt, og selv om det har såpass med stretch at det har videt seg litt mye ut, faller det ikke av. Fremskritt!

Neste post på programmet var å lage skjørt av en meter nydelig ull jeg har arvet fra en venninnes bestemor. Det har ligget og ventet i flere år, det er akkurat så lite at jeg ikke kan bruke hvilket som helst mønster, og selv om det har skreket "skjørt!" har jeg ikke klart å bestemme meg for hvordan før nå.
Det var for liten til å skråskjære, og egentlig for snaut til å snu mønsteret på retten -- et sjansespill i og med at skråskårne stoffer har mye mer stretch i seg. Jeg tok sjansen likevel, og tenkte at om det ikke fungerte, var jeg i hvert fall ferdig med å tenke på stoffet.
Det er så deilig å sy i ull! Og det ble ordentlig fint. Men det er jo ikke helt heldig å bruke akkurat samme mønster til et rettskårent skjørt uten stretch som til et skråskåret et med lycra i. Det må jeg si.



Ikke bare blir bevegelsesfriheten adskillig mindre. Skjørtet blir i det hele tatt mindre, og jeg må innrømme at jeg ikke får glidelåsen bak helt komfortabelt opp. Men den sitter fantastisk pent, denne skjørtemodellen, den lager ikke valker selv om den er stram over magen, det har en markert midje som kan skyves litt opp og ned, og faller pent og smalt nedover uten overdrevet utsrkåning.
Jeg digger det!
Genseren jeg også har sydd selv blir bare deiligere med brukt.
Og jeg må bare se det i øynene, det er grunnleggende, enkle plagg jeg bruker hele tiden.

Ingen kommentarer: