Tredje gangen gjelder det!

Hei, det er meg igjen! Med enda et skjørt! Nei, jeg vet det, jeg trenger ikke flere nå. Ikke på en stund i hvert fall.
Men jeg så et bilde fra høstens motevisninger som bare gjorde meg så inspirert at jeg måtte forsøke.
Og dessuten, så har jeg endelig funnet ut hvordan jeg skal få Anna Marias Study Hall skirt til å se helt riktig ut.
I de to første forsøkene har jeg fulgt mønsteret. Men det har liksom sett litt firkantet og kasseaktig ut på meg. Anvisningene for forlenging har vært å legge til lengde i hovedpanelene. Men jeg hadde en følelse av at det ikke var det som skulle til for å endre "looken," det var den nederste kanten som ble for smal.
Så jeg klippet den rett og slett dobbelt så lang, da jeg gjorde denne versjonen i marineblå og brent oransje babycord fra Stoff og Stil. Å sy foldene har også vært et aldri så lite profjekt å få til når det er store kontraster mellom stoffene. Jeg tok lettvintveien og sydde dem bare sammen fra utsiden, med siksaksøm, intet mindre.
Resultat? Fullstendig strålende. Nå vet jeg at dette er et mønster jeg kan leve med.

Hi, it's me again. With yet another skirt? You don't think I need any more skirts? Neither do I, really. But I just had to. I had the greatest idea.
And besides, I've finally figured out how to make the Study Hall Skirt look really fabulous.
In my first two attempts, I followed the pattern and the instructions. But the skirt has looked a little boxy on me, not at all the elegant elongating effect a good skirt should have. The pattern suggests lengthening the main panels to lengthen the skirt -- but I don't really mind short skirts. It's just the contrast between the main panels and the narrow bottom strip has been to stark. Or something.
This time, I doubled the length of the bottom band. Sewing the folds perfectly has also been a challenge with contrasting fabric; this time I took the easy way out and stitched them from the oustide only, with a zig zag stitch.
The materials are narrow wale corduroy in navy and burnt orange.
And the result? Fabulous if I may say so myself.