Hvorfor jeg syr

Jeg syr fordi jeg kan. Fordi jeg tror jeg elsket det fra første stund, fra min syhatende mamma overlot en gammel, ombygget Singermaskin i svart og gull med hjemmesnekret fotpedal til meg og lot meg sy på den.
Fordi jeg kunne lage ting jeg ikke kunne kjøpe enten jeg ikke hadde råd eller det ikke fantes.
Fordi jeg har likt stoffer siden jeg var liten. Fordi jeg likte følelsen av å skape noe, og å få til noe jeg trodde man ikke kunne få til.
Fordi, da jeg tok frem symaskinen igjen etter mange, mange år uten å sy, det var som å sykle. Fordi det sitter i hodet og fingrene.
Fordi det får meg til å glemme tid og vond hals.
Fordi jeg lærer noe hele tiden.
Fordi det er kreativt, men også praktisk. Det er grenser for hvor mange malerier man kan henge på veggen. Det er ingen grenser for hvor mye man kan sy.
Fordi det går fort og gir resultater, i motsetning til strikking og hekling.
Fordi det føles nyttig, selv om det bare er gøy.
Fordi jeg fortsatt kan skape ting jeg ellers bare ville drømt om.
Fordi lykken ved å gjenoppdage symaskinen føles som den største gaven jeg har fått de siste årene.
Fordi jeg er blitt ganske hekta.
Hvorfor syr du?

Jeg må ha mer Ikea-lin

Naturfarget lin er bare så fantastisk gøy å jobbe med. Og det var gøy å gjøre et lite prosjekt midt i alle de store quiltene. En venninne hadde sett noen gaver jeg har sydd i løpet av sommeren, og da hun fylte år, sa hun at hun ønsket seg kjøkkenhåndklær. Jippi! Jeg hadde bare ikke tid der og da til å tenke ut ideer og gjøre det pent, så foreløpig har hun vært gaveløs. Nå ligger imidlertid tre håndklær klare, og selv synes jeg i hvert fall at de er så fine at den burde bli gøy å vaske opp, og at jeg definitivt må lage noen til meg selv også.

Lag ditt eget strykemerke

Jada. Man trenger ikke være ingeniør for å finne på dette. Men jeg minner om at det er fint å kunne reparere klær. Ta ett stk olabukse fra Lindex med lite hull. Finn en liten bit med stoff. Stryk på vliesofix. Stryk det fast over hullet. Tråkle fast med broderitråd. Og vips er buksen ikke bare hel igjen, men et par hakk mer unik.

Til heder og verdighet

Eller undertittel: Alt jeg trenger å vite om quilting, lærte jeg på internett. Jeg ville forsøke meg på såkalt frihåndsquilting. Det er litt skummelt. Da kobler man nemlig ut transportørene som drar stoffet fremover gjennom maskinen, og blir ansvarlig for å få pen lengde på stingene selv. Dessuten bruker man en stoppefot. Det har jeg ikke på Pfaffen. Derimot var det en grunn til at jeg kjøpte min Janome for noen år siden, drømmen var å lage quilter, og rosinen i pølsa på den, var at det fulgte med et utstyrssett nettopp for quilting. Langt inne i syskrinet fant jeg esken med stoppefoten.

Det som er spesielt med stoppefoten, er at foten også gå opp og ned med nålen, slik at man har en unik mulighet til å styre sømmen i fine svinger og mønstre. Men dette er litt som å kjøre bil, man skal kalre mye på en gang: Holde maskinen igang med foten, og både dra og styre stoffet med hendene.

Noen lurte kanskje på hva jeg skulle med de hanskene i forrige post. De gir bedre grep om stoffet, i det man drar og vrir på det for å bevege sømmen i en såkalt "meandering movement."

www.ohfransson.com og www.crazymomquilts.blogspot.com har fine billedserier av hvordan man gjør det.

Målet er å få jevne, fine sting, og å aldri sy sømmer over hverandre. Inne på www.Sewmamasew.com sitt forum, lærte jeg at det er en utfordring å finne riktig trådspenning, og at det kan være fint å ta seg et glass vin for å komme i riktig zenstemning.

Her er mine første forsøk:

På baksiden ble det tildels grisestygt. Enhver håndarbeidslærers skrekk. Men jeg tok sjansen likevel, og gikk løs på det store teppet. Hvordan det gikk? Vent og se.

Hva man ikke trenger...

Hva i all verden har dette med søm å gjøre?

Jo, slikt må til hvis man skal quilte på ordentlig. Sist jeg lagde quilter, fomlet jeg noe vanvittig på måfå. Siden har jeg lært mangt og meget på internettet. Det er nemlig ingen enkel sak å sette sammen så store stykker stoff uten rynker og bølger. Først taper man fast bunnstykket så tramt man klarer til gulvet. Ikke bruk scotchtape. Det holder ikke på stoffet. Her er bred maskeringstape min nye venn. Bakstykket bør være noen centimeter større enn forstykket for å sjekke at det hele blir ganske rett.

Så legger man quiltevatt og toppstykke så glatt man kan oppå. Ordentlige quiltere bruker en masse sikkerhetsnåler for å feste lagene til hverandre, noen bruker spraylim som vaskes ut, jeg er en quiltesjuske og har kjøpt metervis med klebende quiltevatt som kan strykes fast.

Da jeg strøk, var jeg nøye med å stryke fra midten og ut. Det er mulig jeg ikke var tålmodig nok med jernet, for begge lagene satt ikke like godt fast, men selv uten varme er denne fine vatten litt klebrig, så jeg tok sjansen på at det i hvert fall gikk bedre enn sist gang.

Klart for quilting

For og baksidene på barnesengeteppene har vært ferdige en liten stund nå. Baksiden på det stripete og fargerike er en rolig grønn, med en patchworkstripe på hvit bakgrunn for å gjøre det litt morsommere. Stripen har jeg klippet fra "overskuddet på forsiden; lengdene der var variable.

Det hvite teppet med applikasjoner har fått en sjokkrosa bakgrunn. Jeg har laget små miniblokker av smårester, rimelig på måfå og uten skjærekniv og målebånd. Det går an (hvis du ikke er altfor perfeksjonistisk).

Sånn ser toppen på det applikerte ut nå. Jeg har visst glemt å ta bilde av detaljene på det; hver stoffbit er sydd fast med hver sin søm, til sammen 12 forskjellige sømmer. Noen av bitene har også fått en strofe fra en barnesang som passer til motivet.

Fargerike striper! Egentlig skulle dette være "overskuddsprosjektet," det ekstra, men jeg lurer nesten på om det stripete er favoritten min nå.

Bare litt besatt

Som kanskje har blitt tydelig denne sommeren,. har jeg -- i likhet med mange andre -- utviklet en svak besettelse av Heather Ross. Jeg har hatt et stykke stoff designet av henne i et par år uten å bruke det til annet enn et pennal, men så kjøpte jeg boken hennes. Som til tross for enkelte feil, er den lekreste og mest fristende syboken jeg har.

Og da jeg begynte å google henne og profjektene fra boken, oppdaget jeg stoffene for alvor. De er humoristiske, søte og barnslige ute å bli sukkersøte, de kan lett brukes av voksne med et glimt i øyet.

Problemet med Heather Ross er imidlertid at stoffene hennes er hetere enn varmt hvetebrød. De er nemlig i ferd med å gå ut av produksjon. En ting er tidligere kolleksjoner. En annen ting er det som har skjed i hobby- og syverdenen de siste par årene. Ross solgte nemlig sitt eget selskap hvor hun designet både stoffer og pysjamaser, og undertegnet en karanteneavtale hvor hun ble avskåret fra å designe klær i en viss periode. Hun skulle konsentrere seg om å designe stoffer.

Problemet var bare at stoffbusinessen har eksplodert siden da. Verden er full av damer som syr ting for salg av Heather Ross-stoffer, og dermed blir karantenen utilsiktet brutt, og Heather Ross har etter sigende fått forbud mot å lansere flere stoffer. Kolleksjonene hennes vil heller ikke bli trykket opp i nye opplag, og da blir det rift om det som er igjen.

De mest ettertraktede stoffene fra serier som "West Hill" og "Lightning Bugs" er knapt å oppdrive i annet enn småbiter, som koster 100 kroner stykket, og vel så det. I meste laget, spør du meg.

Jeg kan klare meg uten folkevognbusser og apachesykler. Gullfisker også.

Men disse to stoffene måtte jeg bare ha mer av da jeg så hvor fort det jeg hadde forsvant. Jeg, som hverken er heste- eller hundemenneske, bare MÅTTE ha oransje hunder og grønne hester. Jeg fant ett sted som hadde oransje hunder som metervare. Og en dame som solgte de grønne hestene i metervis til en grov underpris. Jeg kjøpte og bestilte.

Men er det uetisk av meg å ikke si til hestedamen at hun glatt kan ta det dobbelte for stoffet sitt nå som jeg har sluppet unna med å betale for lite?

Igang med barnequilt 2

Som nevnt, er det to senger på rommet til Lille Lu. Da er det fint å ha to ideer. Dette skal bli en stripequilt. Foreløpig er det bare Heather Ross-stoffer, men jeg lurer på om det blir i overkant guttaktig selv for henne, og selv om det er både blomster og hester og hunder i fleng, ikke bare frosker og rompetroll. Eller hva? Den er ikke lang nok ennå, så valget står mellom flere Heather Ross-striper eller å spe på med andre stoffer. Hmmmm.

Igang med barnequilt 1

Endelig igang. Bare på klippestadiet foreløpig, og ikke hadde jeg nok vliesofix til å stive av alle bitene som skal applikeres heller. Fordi jeg ikke syr blokker på denne (altfor lat, dessuten har jeg en veldig kreativ idé, bare følg med!), tenkte jeg det er like greit å bare applikere stoffbitene rett på overdelen med pene, gamle quiltesting. SÅ er planen....nei, jeg tror jeg sparer detaljene til når jeg er kommet videre.

Sommerens stoffer

Å, som jeg klør i fingrene etter å sy igjen etter fire ukers pause. Jeg har samlet opp et ikke ubetydelig antall meter stoffer i løpet av sommeren også.
Først gårsdagens fangst fra Stoff og Stil. Ingen får vite hvor mange meter det ble, men i tillegg til mye hvitt lerret, litt svart fløyel og et lite stykke fleece, har vi her lerret i aqua, lys grønn, pink og syrin til quiltbaksider, prikekte turkis bomullstoff og rosa striper til quiltekanter, rødt og rosa satengfor til ett ferdig skjørt som trenger for og ett som ennå ikke er sydd, samt halvpanama med prikke til en pappa-meitai.
Så har vi et lite -- kremt -- impulskjøp fra Etsy, til litt av hvert og fordi "jeg bare måtte ha det."

Samt en samling fat quarters av retrosengetøy fra USA

og en -- kremt igjen -- en aldri så liten samling av Heather Ross-stoffer. De på det øverste bildet skal bli sengetepper på Lille Lus rom, der det står to senger. De nederste skal bli sengeteppe på vårt rom.

Nå er det bare å sette igang, ja.....

Endelig quilter jeg!

Det var det jeg egentlig ville. Helt siden jeg i studietiden skulket lesing og vandret rundt i amerikanske bruktbutikker og siklet på antikke quilter i falmede pasteller som studielånet ikke rakk til, har jeg drømt om og planlagt å lage min egne, vakre sengeteppequilt.

Men har det blitt noe av?

Ikke før nå.

Min mangel på tålmodighet og nøyaktighet har hindret meg, inntil jeg oppdaget http://www.filminthefridge.com/. Plutselig skjønte jeg at en quilt kan bli helt fantastisk selv om den ikke består av titusen bittesmå lapper. Og så satte jeg igang.

Begge disse quiltene er ca 140x200. Den fargesprakende er satt sammen av 12 fat quarters av Anna Maria Horners "Good folks"-kolleksjon, og har bakside av et gammelt laken. Enkelere kan det ikke gjøres.

Den brune er litt mer komplisert. Jeg har sydd lappestrimler inn i brukt lerret, og lagt en lappestrimmel oppå det oransje baksidestoff jeg vet det er en sykroker som kjenner igjen. Der har jeg også forsøkt å bruke en av quiltesømmene mine.

Jeg har ikke helt hatt nerver til å forsøke meg på frihåndsquilting ennå, så derfor har jeg bare sydd striper og ruter på langs og tvers. Men de er så fine! Og de gjør terrassen vår til et enda finere sted.

Mei tai til tidligere hestejente

Jeg startet jo så friskt og så meg selv som kommende stjerne på meitai-syerskehimmelen. Haha. Mei taier er egentlig sinnsykt kjedelige å sy. Og tidkrevende. Så jeg driver ikke akkurat og averterer at jeg syr dem for salg lenger. Men jeg synes det er veldig hyggelig å gi som barselgaver, og det er nettopp det denne er. En god venninne gjennom mange år har fått sin første sønn, og hun ønsket å bli litt mer mobil. Derfor: meitai.
I natufarget lin, med applikasjon av et sinnsykt søtt hestestoff av Heather Ross som jeg har en vag besettelse av for tiden, og en strofe fra et dikt av Marie Takvam. Skriften havnet litt på halv tolv med en repetisjon som ikke skulle vært der; den er nesten uleselig mens man syr og ikke minst helt umulig å pirke opp. Så sånn får det bli. Jeg klarte til og med å narre Lu opp i den, og det var slett ikke ubehagelig med en på 2,5 år på magen i den.

Ups! Te og sympati

Det gikk jo helt i ball her i vinter da speilreflekskameraet hadde en litt uheldig trefning med bilen vår. Og se hva jeg fant i bildene som lå i det:

Julegaven til barndomsvenninnen min og verdens beste barnevaktekstratante. Hun er teglad som få. Og dessuten har jeg egentlig dårlig samvittighet for at jeg aldri, aldri, aldri leverte tilbake opptakskassetten med Janis Ians "Between the Lines" som hun lånte meg i 1984, selv om jeg har ahtt den på cd i mange år nå. Jeg tror det er mitt fullstendige favorittalbum gjennom tidene. Jeg kunne ikke leve uten det, gitt. Men da passet det ekstra bra å bruke en tekst fra en sang på platen som heter "Tea and Sympathy."

Dette var mitt aller første forsøk med applikasjon med vliesofix. Og jammen var det lettere enn uten! Stoffene er litt forskjellige fra Heather Baileys Freshcut-kolleksjon. Og mønsteret sånn delvis fra Amy Karols Bend the Rules.

40årsdag i det grønne

En venninne og mannen hennes feiret sine 40 første år i begynnelsen av juni. Vi var litt tomme for gaveidéer. Inntil vi kom på at en picnickurv med nyttig og nytelsesfullt innhold kunne være en fin ting. En lang jakt på den riktige picnickurven sendte meg langt inn i Lommedalen til en av de få Rema-butikkene som førte den som var både pen og billig nok til at det kunne bli litt sving på selve innholdet. I stoffskuffene mine hadde jeg en kul linduk fra loppis med en blomsterbord i skittengul og eplegrønn. Det var bare ett minus: Den hadde et par huller. Det løste jeg med å gjøre duken litt mer personlig: En prikkete oval med blomstersøm og et hjerte i lin. Mulig jeg hadde dårlig tid, eller mulig Pfaffen fusket litt, blomstersømmen ble ikke helt perfekt. Men pytt, pytt. Tekst har duken også fått: Picnic i det grønne. Man må jo bruke symaskinen sin for det den er verdt.

Fra mai-rushet

Denne vesken er egentlig siste rest av den intense produksjonen jeg hadde i Kristi Himmelfarts-helgen. Men bloggingen har tatt tid.

Mønsteret er nok et mønster fra "Weekend Sewing" og heter "Everything tote." Navnet passer. Det er virkelig plass til nesten absolutt alt du trenger i den. Jeg sydde den i lin med min favorittvalmue applikert, og siste rest av den røde, myke Åhlens-corden min. Sånn kan den brukes på begge sider. Sommerlig og mønstret på den ene siden, og slaskete elegant med corden ut til høsten, når jeg skal trekke i min nye dobbeltkneppede jakke i lett olastoff.