Pute!

Dette er en overraskelsesgave jeg sydde tidligere i vår. Jeg har grepet godt inn i den verdifulle Heather Ross-restehaugen, og blandet det med et loppisretrostoff (helt til venstre). Jeg tror jeg vil sy flere stripeputer. I tillegg til de andre putene jeg har sydd denne våren. Bilder kommer, av dem og.

Damn I'm Good!

Det var én stol igjen. 13 år gammel. Ikea. Langt fra ihjelsittet av mennesker, men en håndfull katters favoritt til soving og kloring.

Ikke bare så den malplassert ut blant alle de fine fargene, den var jo faktisk mildt sagt ikke pen lenger. Grå var den også blitt av så mye kattesoving.

Man tar noen meter møbelstruktur fra Stoff og stil, tegner av mønster med godt sømmonn direkte på stolen, og håper det beste. Med møbelstiftemaskin nederst for å stramme stoffet skikkelig, ble jeg faktisk litt imponert av mine egne ferdigheter. Profft? Neivisst. Men å gjøre dette profft hadde kostet ti ganger så mye. Ryggputen har jeg gjort vendbar. Fargerik på den ene siden:

Og streit gul på den andre. Gulfargen er enda finere i virkeligheten. Den er skarpere, mer sennep, gull eller karry, som fargen faktisk heter. Simsalabim!

Jeg synes faktisk jeg har lov til å skryte av meg selv for denne: Damn, I'm good!

Mitt liv som møbeltapetserer -- nesten

Jeg er ikke helt sikker på hvor disse stolene kommer fra. Jeg kan ikke huske dem fra mine besteforeldres hjem. Men et eller annet sted i den slekta dukket det for ganske mange år siden opp to kvalitetsstoler fra 40 eller 50-tallet, med et trekk som i dag nok kan betegnes som herlig retro, blomstrete i brunt, gult, grønt. Ikke at det passet inn hos meg før: Stolene har levd under laken og tepper, og den heldige ene fikk et hvitt hjemmesydd trekk som faktisk var det første jeg sydde på symaskinen min for seks år siden. Og nå begynte jeg faktisk å se skjønnheten i de opprinnelige trekkene. Det var bare det at de var slitt, faktisk hullete et par steder. Og lilla og rosa fløyel levert på døren fra Fabric.com var enda riktigere slik stuen blir nå.
Det har vært et plundrearbeid. Perfekt blir det ikke, på stoler som burde vært strippet og tapetsert istedenfor å ha løse trekk. Men bedre. Definitivt bedre. Særlig nå som stuen omsider er fri for store mengder lilla og rosa lo.

Før -- og etter

På høy tid med en aldri så liten stuefornyelse. Ikke bare var det et stort hull på det ene sofaarmlenet. Jeg ble plutselig og med et brak også lei av kelim-teppet som har vært mitt trofaste teppe og aller første ordentlige interiørinnkjøp gjennom en halv generasjon. Det har vært "mitt hjem" for meg mer enn noe annet. Og teppet er fint, det, det er bare det at det er så ekstremt bestemmende for resten av stilen og fargepaletten. Det måtte rett og slett vekk. Takk, Bemz, for fine og billige nye sofatrekk, for at Ektorp-trekket også passer til min fine Fogia-sofa, og rask levering. Så til Ikea, for nytt teppe og lampeskjer. Og fargehandelen for maling. Man skulle tro det var en enkel sak å finne riktig grønnfarge. Men etter nøye vurdering av ca 30 farger....ble det likevel sjokkerende grønt ved første forsøk. Limegrønt teppe under bordet ble for sjokkerende til å ta bilde av.

Tilbake til fargehandelen. Min mann der hadde ikke oppskrift på den fargen ejg trodde ville være perfekt, så vi blandet en dæsj svart og en dæsj gult og en god del dæsjer svart til inn i resten av malingsspannet. Det ble gråere og litt mørkere enn jeg trodde det skulle bli, men riktig så riktig. Med et tykst juteteppe under, ble stuen plutseliig...NY!

I dagslys:

Og i lampelys:

Siden har jeg sydd puter aplenty, trukket en puff til og er på begynnerstadiet hva angår nye trekk til de tre lenestolene langs vinduet. Det kommer!

På vent

Og hva er så dette?

Ligger på vent gjør det i hvert fall

Det er begynnelsen på et lekkert, lekkert quiltesengeteppe til soverommet vårt. Jeg har sydd alle lappe-lappene, og begynt å quilte sammen en remse, men så satte vi igang med prosjekt stue. Og da hastet pluutselig det litt mere. Når jeg har sydd tre lenestolstrekk er det tilbake til sengeteppet.

Husmortips

Dette er jo ingen husmorblogg. Eller interiørblogg heller. Det er en syblogg. I helgen ble jeg likevel så begistret for å ta opp igjen et gammelt bekjentskap at jeg må dele litt.

Da jeg var tenåring, var det min jobb å støvsuge og ikke minst tørke støv. Søsteren min vasket bad. Det kunne ikke jeg før jeg flyttet hjemmefra, til gjengjeld var jeg en racer på støvtørking. Med grønnsåpevann og klut tuslet jeg fra rom til rom og fikk orden på furuen. Og så tød jeg til flasken. Ukentlig brukte vi møbelpolishen på alle de skinnende møblene hjemme: De gamle mahognistolene, pianoet også, tror jeg.

Etter at jeg ble voksen har jeg ikke drevet med sånn. Jeg har rent ut sagt trodd at møbelpolishens dager var over, at det var en gammeldags greie. Bordene våre har blitt styggere og styggere mellom hver årlige omgang med teak- og treolje, og vi har sukket og okket. Men så fikk vi en gratis teakskjen i hus. Et lite loppisbord også. De trengte litt stell. Burde kanskje vært pusset og oljet ordentlig. Men jeg hadde ikke tid til å vente. På Rema fant jeg Joni. Og nå skinner alt hjemme hos oss igjen!

Skjenken har fått hyllepapir i skuffer og hyller, og er bare så utrolig kul.

Stifte, stifte, sa kjerringa

Møt min nye venn......
MØBELSTIFTEMASKINEN! Jeg burde ha hatt en sånn for lenge siden. Og strengt tatt viser det seg at jeg har hatt en lenge og; jeg hadde hørt ryktene om at det fantes en i en kasse i garasjen, men ikke funnet den. Troen på at dette ryktet var sant, er forhåpentligvis grunnen til at jeg ikke har gått ut og kjøpt min egen for lenge siden. For de er ikke dyre. Og et uant antall problemer er heretter blitt noe å glede seg over. Nå går jeg rundt i huset og ser på alle tingene jeg bare kan stifte, stifte, stifte.



Jeg begynte med en puff. Den kunne jeg godt klart meg uten stiftemaskinen med, men det sparte meg for 16 sømmer og en del stoff. Slik så den ut. Men nå er jeg lei av hvitt, og vil ha farger. Igang med seg!

Dette er en Ikea-puff, Bromma. Jeg tok målene sånn omtrent nøyaktig, og klippet ett stykke stoff på 85x65 cm, samt fire sidestykke som var 17 cm brede. Jeg rundet av hjørnene med en asjett og sydde sammen, før jeg stiftet på.

Underdelen tok jeg også mål på, klippet fire stykker som var 40 cm høye for å ha litt å gå på, som jeg faldet med en overlocksøm siden stoffet var så kraftig før jeg sydde dem sammen og tredde over puffen og.....stiftet i vei.

Slik ser den ut nå. Ordentlig luksen!

PIng! Ping! Pingu!

Da jeg endelig var ferdig med den kjeeedelige mei taien, var det vel lov å ta en liiiten tur til Stoff og Stil igjen. Særlig fordi jeg hadde en unnskyldning: To stk tenåringsjenter ville veldig gjerne dit for første gang. Oj, så vanskelig jeg var å be. Og oj, så vanskelig det var å begrense seg. Jeg kan melde om at jeg faktisk klarte det ganske godt, at mesteparten av stoffet jeg kjøpte er brukt eller i bruk, men at det lønner seg å ta med kontanter dit.

Jeg kunne bare ikke gå fra det søte pingvinstoffet. Mens Lu var hjemme med feber, sydde jeg dette, etter et veldig enkelt mønster i et gammelt nummer av Kreative Kvinner. Hun ble veldig glad. Men ha det på seg i barnehagen? Ikke.

Heldigvis har kjolen jeg sydde like etterpå vært flittig brukt. Bilde kommer.

Den som venter på noe godt...

Mitt skjørt

Bodens "Fun Skirt"

....venter ikke forgjeves. Også dette prosjektet har ventet lenge på å komme igang.

En gang hadde jeg det perfekte tweedskjørt. Knekort, a-formet, og akkurat den perfekte mellomtingen mellome svart/grått/brunt, så det kunne brukes til alt, hele tiden. Det ville vært for lite nå, og utslitt ble det.

Jeg har hatt en rekke forsøk på å erstatte det i skapet mitt.

Så begynte to av mine kolleger å svinse rundt i hvert sitt helt fantastiske akkurat riktige tweedskjørt, med utrolig kule applikasjoner på. Og så oppdaget jeg Bodens "Fun Skirts," som kommer hvert år med fantastiske design.

Jakten begynte. Først på det perfekte tweedstoff. Det fant jeg på en restehenger i Tyskland ifjor sommer. Så på det riktige stoffet å applikere med. Det fant jeg omsider på Stoff og Stil (og oppdaget at det heter Olivia fra Wyndham fabrics ved en tilfeldighet). Og til sist: Det riktige mønsteret. Sistnevnte fant jeg sånn noenlunde i malen på boken 491/2 Skirts, men jeg skal være den første til å si at dette er mildt sagt modifisert.

Og altså: Omsider kan også jeg trippe rundt i et überkult tweedskjørt som passer til absolutt alt igjen. Me like!

Cupcake bonanza!

Søtt, søtt, søtt, om ikke søm.

Mitt aller første forsøk på cupcakepynting med nyinnkjøpt pastellfargesett og sprutespisser. Jeg har mye å lære, men det ble overraskende fint.