Skinnveske

I høst fant jeg en demontert skinnbukse på loppemarked. Kjøpte den for en slikk og en ingenting og lurte lenge på hva jeg skulle bruke den til. Etter å ha mistet både tøfler og luer ut av de andre veskene mine på vei til dagpappa og jobb, ble det klart: jeg trengte en ny veske.

Den ble sikkert skeiv, og er definitivt preget av ganske graverende feil, som er en kombinasjon av slurvete syerske, støvete symaskin og vanskelig materiale. I tillegg oppdaget jeg mot slutten at buksen har vært eid av en røyker; det lukter fortsatt tobakk av den. Men går man den ikke nærmere etter i sømmene, synes jeg faktisk den er veldig kul, og den er stor, slaskete og litt 70-talls. Dessuten var det deilig å gjøre et skikkelig slurve-øyemåls-det-er- ikke-så-farlig-prosjekt. Her har jeg ikke brukt et eneste målebånd.

Orange må definitivt være mer trendy enn jeg aner, for det er en farge jeg inntil nylig aldri har likt. Stoffene inni er et Amy Butlerstoff, og turkis babycord fra Stoff og Stil.