Den aller fineste sommerkjolen -- work in progress

Jeg finner jo aldri drømmekjolen til en pris jeg kan noe med. Dette prosjektet begynte med en maxikjole på HM som jeg kjøpte, men ikke var overbevist om og leverte tilbake. Pengene brukte jeg på den lekreste silkechiffon i de flotteste farger og tynt bomullsfor. Så fant jeg drømmemønsteret i Burda (nevermind at jeg ikke helt forstår neste skritt i instruksjonene). Det må tilpasses en del, men så langt ser det hele lovende ut. Deadline er 15. mai, da har jeg tenkt å ha den på på fest. Ikke noe surprisebryllup denne gangen; selv om bildet jeg viser er av en brudekjole, finnes den også i en ikke-brudeversjon uten slep.

Sommerskjørt i blått

Her er enda et skjørt jeg har sydd. Denne gangen i et linstoff med applikasjoner. Jeg har kantet alle sårkanter med smårutet, ubrettet skråbånd jeg kjøpte på markedet i Nantes ifjor sommer. Jeg synes det ble riktig fint; nå må jeg bare finne en topp å bruke det sammen med. Blått er egentlig ikke min greie.

Det nye syrommet

Jeg måtte som nevnt ut av det store rommet jeg litt om litt annekterte som syrom. Nå er jeg henvist til en krok i kjelleren. Men i motsetning til rommet som ble til mens jeg sydde, har jeg ikke bare tenkt og planlagt litt med denne kroken, jeg har også fått et superproft sybord.

Vi brukte påsken på å gjøre om kjellerstuen fra potensiell vinner av Norges styggeste rom til en nesten hyggelig, men først og fremst funksjonelt arbeids-slappa-rom, kanskje mest for oss voksne i familien nå som de store jentene har fått hvert sitt store rom oppe.

Se bort fra sørgelig mobilbildekvalitet.

Stelleveske Vintereple

Enda en av barselvenninnene mine venter nummer to. I vinter ba hun meg sy stelleveske til henne også. Stoffene hun valgte var en kombinasjon jeg allerede hadde planlagt å sy en veske i; utfordringen var å finne voksduk som matchet. På en lyntur innom Stoff og Stil fant jeg faktisk ut at det fantes voksduk i samme serien som de andre epleblomststoffene.

Jeg synes kombinasjonen av grått og hvitt er så nydelig. Det er vinterlig på en 50-tallsmåte som minner meg om illustrasjoner i bøker som allerede var litt gamle i min barndom. Selma Lagerløfs "Nils Holgerssons Forunderlige Reise" er noe av det første jeg tenker på, av en eller annen grunn.

Syingen har vært litt seig, fordi jeg plutselig var litt lei av denne veskefasongen, og fordi jeg rett og slett ikke har hatt et trivelig sted å sy. Men jeg hadde en sydate (som ble avlyst) midt i påskeferien, og det at jeg hadde lyst til å sy noe nytt og morsomt den dagen, ga meg sparket bak jeg trengte for å få den unna før termin. Nå kan Lillebror komme, Méé!

Pris: 750,-

Smykker!

Av og til får jeg det for meg at jeg må lage meg noe annet. Først siklet jeg på et plastkjede fra http://www.boden.co.uk/, min nye favorittnettbutikk, men det ble altfor dyrt å sende gjennom tollen. Så kjøpte jeg meg en brun kjole fra min andre favorittnettbutikk http://www.bravissimo.com/, og så begynte jegg å lete på etsy. Der fant jeg de mest fantastiske ibenholt-tre"perler" som var akkurat det jeg så etter. Koblet sammen med bittesmå rosenknopper av tsjekkisk glass, skulle det bli vårens smykke. Jeg kan naturligvis ingenting om smykkelaging, og har ikke armer som tillater den slags finmotorisk arbeid over lengre tid, så jeg gjorde det enkelt: Tredde dem på transparent nylontråd, et tynt fiskesnøre. I syskrinet hadde jeg også noe elastisk transparent snøre, så da det var litt materialer til overs, lagde jeg et enkelt armbånd også. I løpet av kun få minutter var jeg smykket for våren. Og Lu sto veldig fint modell for dem.

Louise McQueen

Det har vært en vinter i "Biler"s tegn. DVD-en har faktisk blitt utslitt i løpet av tre måneder, og Lynet og vennene hans har vært med både i sengen og barnehagen. Og da det var tid for karneval i barnehagen, ville Lille Lu slett ikke drive med sånn utkledning. Inntil jeg foreslo at hun kunne være Lynet.

Som sagt, så gjort.

Med mønster fra Ottobre, en stykke velurgardin fra loppemarked og en bit Biler-stoff byttet til meg på nettet, ble det McQueen-kostyme, som faktisk har vært i bruk senere også. Og mitt lille Lyn var så veldig stolt.

Men jeg er ikke helt borte

Hvis noen fortsatt kikker innom: jeg har ikke sluttet å sy, altså.

Riktignok har produksjonen vært ganske laber de siste månedene. Jeg har vært mer opptatt av andre ting (som trening) igjen, og ikke minst har en påtvungen flytting og "nybygging" av syrommet tatt tid og krefter. Det er viktig å ha et trivelig og funksjonelt sted å sy, og det har jeg manglet en stund nå.

Men først og fremst har jeg slitt med bildene. Mobiltelefonen som sendte bilder direkte hit forsvant sporløst 3. desember. Speilreflekskameraet vårt ble overkjørt. Og jeg har ikke orket å installere den nye telefonen min på pc-en før nå.

Skjørtet over er et av flere jeg har sydd i vinter. Det første ble funky, det, men satt ikke helt til tross for at jeg fulgte instruksjonene i denne boken

http://www.amazon.co.uk/Sew-What-Skirts-Fabulous-Fabrics/dp/0715326953/ref=sr_1_1?ie=UTF8&s=books&qid=1239566519&sr=8-1

så da jeg satt med dette fiiiine Burberry-aktige ullstoffet, klippet jeg etter et Burberry-kopiskjørt jeg snart har slitt i filler. Det funket fint, men fordi dette er et rent ullstoff, er det mindre stretchy enn det gamle skjørtet, og klenger seg til strømpebuksene på en irriterende måte. Min splitter nye syklubbvenninne sier at det vil føles større hvis jeg forer det, så det har jeg lovet meg selv å gjøre før høsten kommer. Jeg har pyntet det ganske enkelt, med to store, røde vintageknapper.