VI tapetserer videre

Man finner så mye rart. På så rare steder. Denne puffen så jeg lengselsfullt på gjennom vinduet i en bruktbutikk i Fauske da jeg var på jobbtur i traktene, og vi kunne IKKE reise til flyplassen før jeg hadde kommet meg inn i den butikken ved åpningstid og tatt med meg puffen. Er den fra 30-tallet? 40-tallet? 50-tallet? Jeg holder en knapp på 1940-tallet, betalte 680 kroner og tok den med meg hjem på flyet. Kollegaen min himlet med øynene, men han har sett meg dra hjem (og knuse) ting før.)
Men siden den gang har det gamle, slitte stoffet møtt litt for mange katteklør. Dessuten matchet det ikke det nye sengeteppet.
Frem med møbelstiftemaskinen! Hvis noe hadde spurt meg hva min favorittduppeditt er for tiden, er svaret helt kalrt møbelstiftemaskin. Det er så mange prosjekter som så lenge har vært "det hadde vært en enkel sak...om bare..." -- og nå er de bare en enkel sak. På et par timer var puffen forandret til dette:

Båndene og den fine føyelsknappen på toppen er forsvunnet; jeg tror dessverre ikke de kommer på igjen. Men sjelen og stemningen i den fine åttekantede lille sminkekrakken synes jeg er bevart. Samtidig står den til sengeteppet i fargene, og er et aldeles kledelig lite tilbehør til mitt splitter nye 60-tallssminkebord fra Finn:

This Must Be Underwater Love

Dette har jeg bare ønsket meg i snart 20 år. De to siste semestrene jeg studerte i USA på begynnelsen av 1990-tallet, vandret jeg drømmende rundt i bruktbutikker og siklet på gamle, falmede, forseggjorte pastellfargede quilter. Men akk, ikke hadde jeg penger nok, og ikke hadde jeg plass i bagasjen som skulle hjem noen måneder senere heller. Men én dag skulle jeg ha et sånt, det visste jeg.

Nå er dagen her:

Som man kan se, var et prosjekt i største laget, både for meg og symaskinen min:

Derfor må jeg innrømme at jeg jukset litt. De lange remsene på oppsiden, både de helt hvite, og de med patchwork, quiltet jeg med bare toppen og mellomlegget, bit for bit, før jeg sydde dem sammen. De brede hvite ytterkantene er quiltet sammen med baksiden; i tillegg har jeg for sikkerhets skyld sydd noen sømmer langs patchworkrutene over hele teppet for å sikre at baksiden ikke bare blafrer og krøller seg.

Jeg kan ikke sitte og sy metervis for hånd, men endelig har jeg funnet sømmen som ligner mest på håndsting til å sy fast kantene med: søm 82 på Pfaffen (2058).

Så får det heller være at vi nesten aldri rer opp sengen skikkelig. Nå har jeg endelig sengeteppet mitt.