Nå skulle jeg lagt ved det første baby/leketeppet jeg sydde for snart fire år siden, det som bare skulle stagge hosten min, men som endte med å vekke sylidenskapen min til live etter mange år i dvale. For jeg har lært så mye, mye, mye siden da. Ikke minst hvor jeg kan få tak i stoffer som får hjertet mitt til å banke så hardt at jeg bare MÅ ha dem og gjøre noe med dem, selv om det -- som i dette tilfellet -- ikke en gang er noe jeg har behov for.
Da jeg fant en Fat Quarter-pakke med alle de syv Far Far Away 2-stoffene i aqua på Etsy, bare måtte jeg ha det.
Og jeg bare måtte sy en babyquilt av det. Ikke fordi jeg venter en baby. Eller fordi jeg en gang er helt sikker på hvem som skal få dette. Men bare fordi. Og fordi en babyquilt er litt mer håndterlig enn de andre store quilteprosjektene jeg har holdt på med.
Det var nok jobb. For selvfølgelig måtte jeg teste ut noen flere quiltesting, og det tar tre ganger så lang tid og fem ganger så mye tråd som vanlig rettsøm, og jeg ville forsøke å sy to sømmer på hver side av stoffskjøtene, noe som doblet antallet sømmer. Men jeg synes det ble veldig fint. Baksiden er i grov, naturfarget lin. Og kantene er som så ofte ellers, av rester fra lappestoffet.
Det rare er at mens jeg sydde, ble det bare tydeligere og tydeligere for meg hvem som må få det. Problemet er at det er en person det ikke er helt naturlig å gi en så forseggjort babygave til. Hva gjør man da?
Det er omtrent 100x130 cm stort, og mellomlaget er et tykt flanellteppe.
En jeg kjenner via nettverdenen min så den forrige kjolen jeg sydde og ville gjerne ha en til datteren sin. Jeg har ikke tatt bestillinger på en evighet, så det var jo veldig stas å bli spurt, og inspirerende å gå igang. Jeg turde ikke bruke ekte gamle stoffer til noe som skulle selges, så alt her er en kombinasjon av Amy Butler og Stoff og Stil. Samt gamle og nye blonder og bånd hentet både på Stoff og Stil, USA via Etsy og antikkmarkedet i Nantes.
