Noen prosjekter blir liksom liggende som trafikkorker i sylysten. De er morsomme å begynne på, men så stopper det opp av en eller annen grunn, og fordi det føles feil å ikke fullføre, får jeg dårliig samvittighet av å begynne på noe annet, og så er det igang.
I høst har dette sengeteppet vært bøygen. At jeg ikke satte det sammen igjen med en gang, skyldtes først at jeg ventet på quiltevatt fra USA. Så manglet jeg kantebånd. Og da alt var på plass, manglet jeg åpenbart energi og en stor nok tidsblokk til å sette meg ned og feste lagene sammen og quilte dem. Selv om de knapt nok er quiltet, bare sydd sammen med rettsømmer omtrent så langt fra hverandre vatten kunne bære, er det likevel et så stort prosjekt at jeg mentalt trenger mer enn en liten kveldstime for å gå igang. Liten vits i å feste lagene sammen hvis man ikke får begynt å sy, etc.
Enden på visa var at jeg tok meg en fridag, som delvis måtte brukes på andre ting, men mest dette. Nå skal søster få sengeteppet sitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar