Fast fashion

Det begynte med et innmari fint silkestoff og en idé om at jeg trengte en deilig silkebukse å reise på ferie i og å ta på meg hvis myggen skulle bite. Og buksen ble fin, den, bare litt vel skimrende og litt vel, hva skal vi si, lite tilgivende overfor enkelte figurfeil. Så jeg trengte en litt lang og stor topp å skjule enkelte små problemområder med. Jeg fant noe som kanskje kunne egne seg i et Burda-blad. Men siden jeg ikke visste om jeg kler store topper med draperinger i halsen, måtte jeg kladde litt først. heldigvis hadde jeg akkurat nok bomullsjersery til et eksperiment – den var billig, og i en farge jeg slett ikke var sikker på at jeg kler.

Det var utrolig enkelt: To stykker stoff, sy sammen oppe og i sidene, og kante med tvillingnål. Og resultatet? Sjokkerende vellykket.l Fargen fungerte, og toppen satt som støpt, og det på en drøy time fra begynnelse til slutt. Når sant skal sies, ble eksperimentet mer vellykket enn det ordenglite forsøket, i et finere, mykere viscosestoff.

Og begge ble så vellykkede at jeg nå er på jakt etter et mønster til samme type topp, bare med lange ermer.

Årets strandkjole

 

Jeg har tenkt på sommergarderoben siden…oktober? Men har jeg løftet en finger? Å nei. Og nå som ferien nærmer seg med stormskritt, innså jeg plutselig at den mest skrike nde mangelen i feriegarderoben var nettopp Strandkjolen. En sånn helt enkel, ujålete, ikke nødvendigvis fantastisk elegant kjole å trekke over badetøyet på vei til stranden, til lunsj, som er lett å ha på og lett å skifte under.

Siden man ikke skal tulle med det som fungerer, forsøkte jeg enda en versjon av New Look 6643 eller hva den nå heter. Dette er versjon C, og var en fest å sy med stoffet jeg fant til 40 kroner meteren i en tilbudseske hos Rainbow fashion. Ethvert trenet øye kan se at det er Heather Bailey’s Freshcut, som ikke en gang lenger produseres.  Som kjole synes jeg faktisk det gir en litt 60-talls-preppy-leker-hippie-vibb. 

Selv med glidelås og skråbånd jeg ikke brukte, kostet den meg like lite som en H&M-greie, og passer mye bedre. Sant nok har jeg hatt mer flatterende kjoler, og sant nok har jeg sydd mindre flatterende kjoler, men her er funksjon overordnet. Hvis den ser litt skjev ut, og det gjør den faktisk, er det fordi mønsteret ikke er trykket rett på stoffet. Da går det som det går. Kanskje jeg må sy en til?

Vårjakke På høy tid med litt...etterregistrering? I vinter sydde jeg faktisk min første kåpe. Det var litt av et prosjekt, antagelig ikke verdens beste idé for en slurvete dame å koble to forskjellige mønstre sammen med fullstendig manglende erfaring i kåpefaget. Den ble faktisk brukelig. Om enn full av feil. Faktisk så brukelig at jeg i påsken bestemte meg for å fikse vårjakke til meg selv også. Tok tog og buss til Stoff og Stil, handlet i vei og klippet og sydde. Sømteknisk ble resultatet bedre enn med kåpen. Jakken min er full av fine detaljer som dobbelsømmer og kanter gjemt i skråbånd. Men mens kåpen ble i romsligste laget, ble jakken litt for smal over skuldrene. og litt for kort i ermene. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde. Men den er i bruk, i hvert fall. Mønsteret er en kombinasjon av et Burdamønster på en ganske rett opp og ned kåpe, og kragen fra kåpen i Sew Serendiptiy-boken. Kragen er utroilig søt og kledelig, men jeg kmommer aldri, aldri, aldri til å kle noe som ligner raglanermer. Derfor måtte jeg være kreativ. Lommene, som nesten ikke er synlige på bildet, er to sirkler som jeg brettet litt ned for å gi illusjonen av en lommeklaff. Og stoffet? Marineblå stretch twill fra Stoff og Stil.

Tvillingtepper

Jeg har ikke sluttet å sy. Ikke denne gangen heller. Ikke helt, i hvert fall. For eksempel fikk en kollega av meg tvillinger her i vår. Og de måtte få noe fint, tvillinger er ikke hverdagskost i min verden lenger. Så jeg bestilte noe av det aller fineste Anna Maria Horner-stoffet og sydde to myke tepper til de to nyfødte. Oppskriften er vel også fra Anna Maria Horner, skjønt oppskrift er nesten unødvendig. To like store stykker stoff, et voile og et flanell, hjørner avrundet med tallerkenmetoden, sydd sammen med skråbånd. Nå har jeg forresten endelig forstått hvordan man best syr på skråbånd. Det har tatt sin tid.

Gavepakke

Klassisk "for mye overskudd som burde vært brukt på andre ting"-blogging, å legge ut bilder av årets julegaveinnpakning, men dette står jeg for: Å lage fine julepakker er halve moroa med julegavene.
Papir, tape og snor fra Norway Design, de aller fineste merkelappene fra SodaPop Design på Etsy.

Gullfeber

Her er mitt lille romjulsprosjekt! Ideen har ligget og modnet i hodet mitt i flere år, men det har tatt tid å få tak i et stykke gullskinn som gikk under tollgrensen; deretter trengte jeg mot til å klippe i skinnet, for ikke å snakke om en bærekraftig ide til veske.
Jeg tenkte lenge på å bruke Heather Ross' Town Bag mønster, men da det kom til stykket, improviserte jeg noe litt mer avansert, etter en veske jeg fikk i julegave av søsteren min. Det er en håndveske, med plass til det jeg trenger for en fest: Lommebok, mobil, lebestift og bittelitt til.
Jeg har slurvet og jukset litt her og der, og takk og pris for at Liberty trykker stoffene sine så godt, for jeg kom i skade for å sy deler av foret på vrangen. Men dersom man ikke går den nærmere etter i sømmene, passerer den som en ganske lekker og rocka veske.
Den er ca 25x20 cm bred og høy, og ca 10 cm dyp. Jeg har brukt en metallglidelås og festet og forlenget stroppene med d-ringer fra Panduro og en karabinkrok fra Jernia.



My little Christmas project for myself! I've thought about sewing a little golden bag for years, but it has been a long time coming. First, I struggled with finding a golden hide that would pass under the customs officials strict 200-kroner limit; then I needed to work up the courage for cutting into the lovely leather, not to mention an idea of how to cut it.
For a long time I thought I'd use Heather Ross' Town Bag pattern, but in the end I ended up improvising, using another Christmas gift bag as a model.
Thank God Liberty prints its lawn fabrics so thoroughly, since I managed to sew on part of the lining on the wrong side. Oh, well.
It does not bear too thorough an examination; there are short cuts here and there. but on the surface, it's my perfect party purse, with room for a wallet, mobile, lipstick and a little bit more if need be. Like keys.
It measures around 20x25x10 cm, and the straps are connected to the bag and each other with D-rings and a lobster claw.
Very pleased with myself, actually. Bring me my leather!

Kjerstis kjole

- Tar du bestillinger? har Kjersti spurt mer enn en gang. Og jeg har sagt Joda, men så har det blitt med det. Naturligvis søker jeg verdensherredømme, og lite er mer smigrende enn folk som vil ha det jeg syr. Likevel har prosjekter for andre en lei tendens til å ende som propper i systemet. Plutselig er jeg umotivert, men kan heller ikke sy andre ting før det jeg har lovet bort er ferdig.
Men da Kjersti fylte 40 og egentlig ikke ønsket seg noen ting, ble valget enkelt. Skjørt eller kjole etter nesten eget forgodbefinnende.
Hun valgte Vogue 1027, som det viste seg også er ganske snasen brukt bak frem.
Jeg sydde den i sjøgrønn viscose, og pyntet den med paljettsymerker på skjørtet.
Kjersti ble veldig fornøyd.

- Do you take orders? Kjersti has asked me several times. And I've said, Yes; then done nothing about it. Of course I seek world domination, and little is more flattering than others asking for the things I sew. Still, projects for others have a sad, sad tendency to mess up my system. My motivation flags, the fabric lies uncut on my table, full of reproach; and my conscience does not allow me to get on with things for myself before I have finished what I promised I'd do.
But when Kjersti turned 40, I offered her the choice of a skirt or a dress, sewn from my smallish repertoire.
She chose a Vogue 1027, which, it turns out, can also be worn back to front with great success.
I sewed it up in a seafoam colored viscose jersey and embellished it with sequined appliques. Kjersti was very happy.
And I am finally back to sewing things for myself.

The Julekalender

 

To år gammel og i sin tredje advent, men dog: The Julekalender.
Å, som jeg elsket den gammeldagse hjemmesydde julekalenderen fra mammas barndom - som hang hos besteforeldrene mine. Mamma var litt mer sånn 70-talls, som skydde håndarbeid som pesten og hang adventsgavene opp med knappenål i den brune billedveven fra farmor.
Jeg skjønner cupcakemødrene litt, jeg har litt å kompensere for selv.
Og det jeg manglet, var altså en ordentlig fin, hjemmelaget adventskalender. Det jeg manglet, skulle naturligvis min egen datter få. Nevermind at jeg nå dekonstruerer ferdige Disney- og Playmobilkalendere for å pakke inn gavene individuelt og legge dem i den hjemmesydde for den autentiske "min-mamma-gjør-helt-spesielle-ting-for-meg"-følelsen.
Som sikkert enn så lenge gir meg bedre vibber enn min datter.
Nuvel.
Den er sydd av Ikea-lin, lommene av forskjellige rester, tallene en blanding av pyntesting, stempling og påsydde bånd

Two years old and in its third advent, still: The Advent Calendar.
Oh, how I loved the home-made, old-fashioned advent calendar from my mother's childhood - at my grandparents.
My own mother was more of a 70s mom who avoided crafts like the plague and hung up our advent gifts in my other grandmother's brown tapestry.
I do have some sympathy with the cupcake-mom set; I have things for which to compensate.
What I didn't have, I want my daughter to have.
And what I did not have, was a lovely, home made advent calendar. Never mind the fact that I now deconstruct pre-fab Disney and Playmobil calendars to wrap the gifts individually and stick them in the homemade pockets for that authentic "my mom does very special things for me"- feeling.
Which of course pleases me more than it pleases her.
However.
It's sewed on a base of Ikea linen, the pockets are various scraps, the numbers a mixture of decorative stitches, stitched-on ribbons and stamped patches.

Den grønnkledte

For mange, mange år siden kjøpte jeg en kjole. Den var lang, smal og stroppeløs, av silke i den perfekte grønnfargen. Den var magisk. Aldri har jeg brukt så mange penger på et plagg, men aldri har jeg følt meg så vakker i en kjole.
Jeg liker å si at det var den jeg hadde på meg da jeg traff mannen min, selv om det er en sannhet med modifikasjoner. Den gangen jeg faktisk gikk på mannejakt iført den magiske kjolen endte det i tårer og telefonering fra toalettet. Aller første gang min mann la sine øyne på meg, kom jeg snublende over en rufsete terrasse, og da vi faktrisk oppdaget hverandre, sjokket jeg rundt i kasjmirgenser og shorts. Det var kvelden imellom der jeg faktisk brukte den magiske grønne for siste gang.
For det er mange år siden nå, og selv om kjolen fortsatt henger i skapet, er det like mange år siden glidelåsen gikk helt opp.
Jeg trengte en ny grønn kjole. Og siden jeg ikke lenger inviteres på ball og galla flere ganger i året, brukte jeg New Look 6643 igjen, denne gang i v-halsversjonen. Fargen er helt riktig. Men effekten er ikke like magisk, må jeg medgi. Passformen som var så perfekt på versjon nummer en og to, glapp litt med denne. Om det er v-halsen eller jeg som la til et par cm for lite, er jeg usikker på.
Men med litt fantasi kan jeg lukke øynene og føle meg magisk igjen.

Hverdagslig

Stretchstoffer er ikke min styrke. Ikke å sy hverdagsklær heller. Enkle jerseytopper er ikke det vanskeligste å finne i butikkene heller. Planen med denne genseren var egentlig å gjøre noe ekstra. Men remsen med chiffon jeg bestilte matchet ikke helt, og jeg lever i tiden og forventer effektivitet. Dermed: Enkel løsning. Samme mønster som den blå høyhalsede, men med selvtegnet v-hals og belegg på baksiden. Jeg var redd v-en skulle bli for høyt oppe inntil jeg prøvde den på da stoffet var sydd sammen -- nesten for utringet. Men den funker.

Knits aren't my forte. Not sewing my own basics either. Plain and simple knit tops aren't that har to find in the shops either. My plan for this v-neck was really to embellish it, but the string of chiffon leaves I ordered didn't quite match the purple and anyway I'm big on speed and efficiency and just chose the easy way out. Same pattern as my navy blue turtleneck, self-drafted v-neck that looked too high after cutting but almost stretched into too revealing after sewing. It will do.