Dette har jeg bare ønsket meg i snart 20 år. De to siste semestrene jeg studerte i USA på begynnelsen av 1990-tallet, vandret jeg drømmende rundt i bruktbutikker og siklet på gamle, falmede, forseggjorte pastellfargede quilter. Men akk, ikke hadde jeg penger nok, og ikke hadde jeg plass i bagasjen som skulle hjem noen måneder senere heller. Men én dag skulle jeg ha et sånt, det visste jeg.Nå er dagen her:
Som man kan se, var et prosjekt i største laget, både for meg og symaskinen min:
Derfor må jeg innrømme at jeg jukset litt. De lange remsene på oppsiden, både de helt hvite, og de med patchwork, quiltet jeg med bare toppen og mellomlegget, bit for bit, før jeg sydde dem sammen. De brede hvite ytterkantene er quiltet sammen med baksiden; i tillegg har jeg for sikkerhets skyld sydd noen sømmer langs patchworkrutene over hele teppet for å sikre at baksiden ikke bare blafrer og krøller seg.
Jeg kan ikke sitte og sy metervis for hånd, men endelig har jeg funnet sømmen som ligner mest på håndsting til å sy fast kantene med: søm 82 på Pfaffen (2058). Så får det heller være at vi nesten aldri rer opp sengen skikkelig. Nå har jeg endelig sengeteppet mitt.
2 kommentarer:
Utrolig lekkert teppe. Inspirert av deg har jeg kjøpt stoff... fint med stoff i bunker også :D
Du som er så glad i disse enorme prosjektene.. og ikke minst har plass. Du burde holde øynene åpne for en industri rettsøms maskin (301)
Du kan f.eks kontakte www.Amatec.no og se om de har noe (kontakt meg så skal jeg fortelle deg hvem du skal kontakte.. og hilse fra meg)
Du fristerinne!
Du har jo snakket om industrirettsømsmaskin før, men....nå har jeg nesten nok sengetepper og drømmer litt om overlock. Men livet er langt og på lang sikt utelukker ikke det ene det andre.
Og ang stoff i bunker: Snart skal du ha permisjon, da har du tid. Og nå som du har kvittet deg med så mye klær, har du plass til stoff.
Legg inn en kommentar