I boks

I julenummeret av Marie Claire Idées hadde redaksjonen satt sammen noen helt vidunderlige små hobbygavebokser som jge falt helt for. Men det ble vår før jeg hadde anledning til å gjøre noe med saken. Samtidig drev jeg storopprydning og fant mange skoesker jeg kunne kvitte meg med. En av dem fikk nytt liv istedenfor å havne i resirkuleringskverna.
Væpnet med tekstillim og søte fat quarters fra Stoff og Stil, klippen og limte jeg stoff fast på utsiden av både eske og lokk. Det finnes med korrekte måter å gjøre det på, har jeg oppdaget siden, men det holdt så vidt mål.
Jeg ville at boksene skulle være like fine inni, og hentet frem en pakke scrapbookpapir fra Amy Butler. Scrapbooking driver jeg ikke med, men en kvinne trenger alltid litt fint papir i bakhånd. Det er nesten like bra som stoff. Til slutt limte jeg litt blonde langs kanten på lokket, og fylte den med garn i matchende farger. Voila, en gave til en ihuga strikker.

Vogue 1027 -- take two

Siden jeg sydde den svarte kjolen min for tre uker siden, har jeg bodd i den, akkurat som jeg håpet. Naturligvis skryter jeg uhemmet av at jeg har sydd den selv, men i de få tilfellene jeg glemmer å gjøre det, får jeg faktisk komplimenter som "typisk deg," og "så fin og klassisk."
Naturligvis måtte jeg ha en til. Minst. Jeg begynte med en rød. Og har lært diverse ting, noe som gjør at jeg noterer meg denne som et brukbart læringsforsøk mer enn en drømmekjole.

Det finnes nemlig viscosejersey og viscosejersey. Denne, kjøpt for en slikk og en ingenting på http://www.fabric.com/, er betydelig tynnere, lettere og mindre stretchy enn den deilige fra Stoff og Stil.
Det gjorde at den var en god del vanskeligere å sy pent i, og at sluttresultatet, til tross for at det er klippet etter nøyaktig samme mønster, er bittelitt trangere enn jeg skulle ønske, der den svarte nesten er litt stor.

Andre erfaringer er følgende:

1. Når man overlocker en innoverkurve, sørg for guds skyld å følge godt med, så jeg ikke kutter inn i stoffet som faktisk skal være igjen på kjolen. Heldigvis kunne jeg folde hullet inn i halslinningen, så liten reell skade skjedd.

2. Å sy med tvillingnål er både lettere og vanskeligere enn jeg trodde, og ekstra utfordrende i så tynt stoff som dette, da stoffet, hvis jeg ikke passet på, buklet seg mellom nålene. Samtidig sparte tvillingnålsyingen en masse tid, siden jeg slapp å sy en del stikninger to ganger.

3. Beltet er penest hvis man syr de endene som skal knytes og henge ned sammen dobbelt, fremfor å bare falde dem slik mønsteret sier.

4. Når skjørtet skal syes sammen med toppen og beltet, hold skjørtet i det øverste laget, men pass godt på at ikke noen av lagene under krøller seg. Da jeg sto opp i dag, oppdaget jeg en dobbeltsying som heldigvis var lett å sprette opp og reparere.

5. Skjørt som er skråklippet skal henge minst et døgn før de faldes nederst. Det glemte jeg, men siden jeg brukte rullefald, har jeg bestemt meg for at det er helt greit.

6. Rullefald i tynt stoff blir fantastisk fint. Å sy det langs en utoverkurve er easy peasy hvis jeg holder øyet på nålen fremfor kniven, så jeg forsikrer meg om at nålen hele tiden har stoff å sy i.

Som sagt, denne versjonen har mangler. Men med tanke på at kostnaden var 200 kroner (inkl. porto!) og tilsammen 4,5 timer av min dyrebare tid, hvorav en halvtime foregikk på gangen mens jeg ventet på at L skulle sovne, har jeg gjort mer dyrkjøpte erfaringer, og mislykte klesinvesteringer.

Nå vet jeg enda mer om hva som kan gå galt neste gang jeg tar frem mønsteret.



Since finishing my not so liittle black dress three weeks ago, I've lived in it. Just like I hoped. I brag shamelessly about it, but even in the rare instances I forget to mention I made it myself, I get compliments like "Just your style" and "pretty and classic."
Of course I had to make another. At least one. I started with a red one. And learned several lessons - enough to write this dress down as more of an experiment than a dream dress -- though I've happily used it too.

Lessons learned:
1) All rayon knits are not the same. This one, from http://www.fabric.com/, is thinner, flimsier and less stretchy than the luxurious rayon jersey from Stoff & Stil. It's much more challenging to cut into and sew nicely -- and the end result is almost a little too short across the bust.

2) When overlocking around a sharp inward curve, be attentive, for goodness' sake, so you don't cut into the fabric where you shouldn't. Luckily I was able to hide the hole in the hem along the neckline. On the other hand, and somewhat counter to the preceeding advice: When overlocking along a curve, keep your eyes on the needle, not the knife. Worked like a charm on the actual hem.

3) Sewing with a twin needle is both easier and harder than sewing two rows of topstitching. The distance between the seams will be more even, but it's a challenge to keep the fabric between the two seams from buckling up.

4) The belt will look best if the wide tie ends are actually folded double lenthwise and sewn together.

5) Skirts cut on the bias are supposed to hang for at least a day before hemming. I forgot and disregarded this completely, but it seems to have worked out ok.

All in all, not perfect. But considering the total cost of the dress was around $35 and 4,5 hours of my precious time (including 30 minutes of hand basting while waiting for my daughter to fall asleep), I would have to say I've had more unsuccesful adventures in both sewing and shopping. Though it's not perfect, I've had lots of retail wear with a worse fit.

Selvsydd 17.mai

I år stiller jeg i selvsydd 17. maiantrekk. Det var egentlig ikke planlagt. Men plutselig falt ideene sammen og timingen var der, og da var det fint å ha en deadline.
Stoffet til skjørtet har ligget her i et år.
I mange år har jeg bodd i noen helt enkle, rett opp og ned skjørt med splitt i siden i litt stretchy stoff fra Vero Moda. Vi snakker om at det første ble mitt før årtusenskiftet. Men det var bare å innse at de etterhvert var blitt utslitt, for små eller ødelagt, så jeg kjøpte et stykke stretchtwill på Stoff og Stil for å se hva jeg kunne få til.
Da jeg endelig kom så langt som å sy idet, var "mønsterskjørtet" sporløst borte. Men det var enkelt likevel:
Jeg brukte ikke en gang målebånd, jeg draperte bare stoffet rundt hoftene for å se hvor vidt det trengte å være før jeg sydde en tube med glidelås i den ene enden og en splitt i den andre. For en gangs skyld innså jeg at når det gjelder glidelås er det bare "The Hard Way or No Way," og tråklet. Det ble perfekt!
Deretter målte jeg på øyemål hvor jeg trengte innsnitt i midjen, både foran og bak. Jeg tok ikke nok første gang, så jeg måtte til pers med to ekstra foran før det satt pent. Deretter sydde jeg på en "linning" i samme stoff som jeg vrengte til baksiden og sydde fast med en stikning for stabilitet. Voila! De har stretch twill i både brunt og svart også på Stoff og Stil, for å si det sånn.



Egentlig skulle den knallrød babycorden bli en kjole a la Sew Serendipitykjolen min, kantet med det nydelige Libertystoffet. Men når jeg nå en gang hadde dette hvite skjørtet, og alltid er i manko på fine overdeler, kortet jeg den ned til en tunika etter samme mønster.
Siden forrige forsøk så fint ut forfra, men strakk seg over korsryggen bak, og jeg også syntes den strakk litt foran på overdelen, la jeg til et par cm i bryststykket foran, samt ganske mange cm i underdelen. For mange, viste det seg, og jeg har allerede snippet noe bort før jeg sydde. Den ville antagelig sett litt bedre ut foran om jeg hadde tatt enda litt mer, men min mann, kleskonsulent i nøden, sa med rette at om jeg gjorde det, risikerte jeg å få tverrstrekking bak. Og bak sitter den jo helt perfekt nå:

Alt i alt, er jeg vel ikke helt overbevist om at dette er mitt ideelle mønster. Jeg får det til å passe ganske godt, men for mye rysjer, puffermer og ikke minst raglanskårne ermer, er ikke det aller mest kledelige til meg: Det understreker at jeg er stor oppe og smalere nede.

Men sømmessig er dette noe av det fineste jeg har sydd; jeg er utrolig stolt av finishen og sømmene generelt. Til og med den usynlige glidelåsen i siden på tunikaen satt pent på første forsøk. Metode: Stryk tennene vekk fra glidelåsen, nål fast, bruk usynlig glidelåsfot og sy med glidelåsen øverst.

Prikken over i-en er likevel blomsten på skjørtet, synes jeg; en idé jeg fikk ettersom prosjektet skred frem og jeg tenkte på at dette kunne bli et sett. Den blafrer litt, men holder mål.

God 17. mai!

Husligheter

Det var så gøy med forklærne i Freshcut-stoffene at jeg ble helt inspirert. I tillegg til forkleet, fikk bursdagsbarnet derfor fire servietter, og et kjøkkenhåndkle i antikk lin med Freshcut-bord og kroklissekant.

Flaut eller bra?

Er det flaut eller bra å lage en gave man synes er så fin at man ikke har lyst til å gi den bort?

En venninne av meg ønsket seg et forkle i sommerlige farger. Jeg hadde noen meter Heather Bailey-stoffer som hadde ligget altfor lenge, og som var perfekte til et lite, romantisk retro-forkle. Brukte forklemønster fra Weekend Sewing, og boltret meg med litt kroklisser og pomponger.

Det eneste problemet var at jeg ble så forelsket i min egen kreasjon at jeg helst ville beholde det. Heldigvis hadde jeg akkurat mer stoff igjen til et nesten identisk forkle, om enn ikke flere matchende pomponger. Det siste ble igjen på kjøkkenet mitt, mens det første nå er hos sin tilsiktede eier.