Selvsydd 17.mai

I år stiller jeg i selvsydd 17. maiantrekk. Det var egentlig ikke planlagt. Men plutselig falt ideene sammen og timingen var der, og da var det fint å ha en deadline.
Stoffet til skjørtet har ligget her i et år.
I mange år har jeg bodd i noen helt enkle, rett opp og ned skjørt med splitt i siden i litt stretchy stoff fra Vero Moda. Vi snakker om at det første ble mitt før årtusenskiftet. Men det var bare å innse at de etterhvert var blitt utslitt, for små eller ødelagt, så jeg kjøpte et stykke stretchtwill på Stoff og Stil for å se hva jeg kunne få til.
Da jeg endelig kom så langt som å sy idet, var "mønsterskjørtet" sporløst borte. Men det var enkelt likevel:
Jeg brukte ikke en gang målebånd, jeg draperte bare stoffet rundt hoftene for å se hvor vidt det trengte å være før jeg sydde en tube med glidelås i den ene enden og en splitt i den andre. For en gangs skyld innså jeg at når det gjelder glidelås er det bare "The Hard Way or No Way," og tråklet. Det ble perfekt!
Deretter målte jeg på øyemål hvor jeg trengte innsnitt i midjen, både foran og bak. Jeg tok ikke nok første gang, så jeg måtte til pers med to ekstra foran før det satt pent. Deretter sydde jeg på en "linning" i samme stoff som jeg vrengte til baksiden og sydde fast med en stikning for stabilitet. Voila! De har stretch twill i både brunt og svart også på Stoff og Stil, for å si det sånn.



Egentlig skulle den knallrød babycorden bli en kjole a la Sew Serendipitykjolen min, kantet med det nydelige Libertystoffet. Men når jeg nå en gang hadde dette hvite skjørtet, og alltid er i manko på fine overdeler, kortet jeg den ned til en tunika etter samme mønster.
Siden forrige forsøk så fint ut forfra, men strakk seg over korsryggen bak, og jeg også syntes den strakk litt foran på overdelen, la jeg til et par cm i bryststykket foran, samt ganske mange cm i underdelen. For mange, viste det seg, og jeg har allerede snippet noe bort før jeg sydde. Den ville antagelig sett litt bedre ut foran om jeg hadde tatt enda litt mer, men min mann, kleskonsulent i nøden, sa med rette at om jeg gjorde det, risikerte jeg å få tverrstrekking bak. Og bak sitter den jo helt perfekt nå:

Alt i alt, er jeg vel ikke helt overbevist om at dette er mitt ideelle mønster. Jeg får det til å passe ganske godt, men for mye rysjer, puffermer og ikke minst raglanskårne ermer, er ikke det aller mest kledelige til meg: Det understreker at jeg er stor oppe og smalere nede.

Men sømmessig er dette noe av det fineste jeg har sydd; jeg er utrolig stolt av finishen og sømmene generelt. Til og med den usynlige glidelåsen i siden på tunikaen satt pent på første forsøk. Metode: Stryk tennene vekk fra glidelåsen, nål fast, bruk usynlig glidelåsfot og sy med glidelåsen øverst.

Prikken over i-en er likevel blomsten på skjørtet, synes jeg; en idé jeg fikk ettersom prosjektet skred frem og jeg tenkte på at dette kunne bli et sett. Den blafrer litt, men holder mål.

God 17. mai!