Anna Maria Horners Study Hall Skirt

Jeg gjør virkelig mitt beste for å bli en seriøs sydame for tiden. Jo mer jeg syr og lærer om passform, jo mer innser jeg hvor dårlig ferdigkjøpte klær egentlig passer figuren min. Når de passer ett sted, er de for store et annet; når de passer et annet sted, er de for små et tredje.

Men det er sannelig ikke lett å få hjemmesydde klær til å passe helt heller. Igjen og igjen og igjen, ser jeg ut til å fullstendig overvurdere mitt eget midjemål. Jeg legger ut og legger ut, og syr inn og syr inn. Likevel ender de fleste skjørtene mine med å falle ned når jeg går.

Det sagt, dette skjørtet er det som sitter best til nå. Det kunne vært hakket trangere rundt livet, men holder seg i hvert fall oppe.

Mønsteret er fra Anna Maria Horner og er utrolig enkelt å sy. Ingen kompliserte sømmer eller teknikker, og enkle instruksjoner. Jeg tok utgangspunkteet i hoftemålet mitt og sydde en L, som jeg skrånet ut til XL rundt livet. Dette er egentlig en prøveversjon, som jeg vilje valgte stoffer som var bra nok til å bruke hvis skjørtet fungerte: En rest rød babycord fra Stoff og Stil og et retro bomullsstoff jeg har kjøpt av en venninne. Litt grelt, litt morsomt.

Jeg synes det ferdige resultatet gjør meg litt firkantet, men det finnes jo måter å kle seg rundt det problemet. Og jeg liker svingen i foldene.

The more I learn about garment sewing and fitting, the more I realize RTW does not fit my body at all. When a piece of clothing is large enough in one place, it's way too large in another: when it fits in another place, it's way too tight in a third place.

But fitting home-made clothes aren't easy either. I continually seem to overestimate my waist circumference, measure tape be damned. I increase and increase and increase, only to take in, take in, take in at the finished result. Still, almost all my skirts end up slipping off me when I walk or run.

That said, this seems to be the best fitting skirt I've made so far. It could still be a little tighter around the waist, but at least it stays up.

The pattern is Anna Maria Horner and is incredibly easy to sew up. No complicated techniques at all. I started out with a L which corresponded perfectly with my hips, then graded oout to an XL at the waist. This is a deliberately wearable muslin: I used a big scrap of narrow-wale corduroy from Stoff & Stil as well as a quilting weight retro cotton for the insets and bottom border.

The shape does seem to accentuate my somewhat boxy torso, but there are saratorial ways to skirt that issue, and I do think I'll wear this and possibly make another in a less bright version later. I love the swishyness in the pleats.