Prinsesse på vift II

Jeg har lenge ønsket meg en ny sminkepung. Denne (fra Weekend Sewing, hvilken overraskelse!) er i største laget. Men her skulle jeg avgårde på den første jenteturen på årevis, og da måtte jeg ha noe fint og nytt også før avreise. Jeg brukte altså heather Ross' mønster, som jeg bare delvis er fornøyd med. Mønsteret er bra, men instruksjonene er mer tungvindte enn nødvendig, tror jeg, og det blir ikke så pent som det kan bli å sy sammen delene i den rekkefølgen hun anbefaler. Neste gang skal jeg vrangsy fôr og utside, og heller feste glidelåsen for hånd på innsiden.

Utsiden er en rest brun microsuede fra Åhlens, og jeg har laget applikasjoner sammen med fine pyntesømmer. Innsiden.....oj, her ble det bråk. Som nevnt har jeg sikret meg det lengste stykket oransje hundestoff som var tilgjengelig på markedet. Lu er helt forelsket hun også, og jeg har i hovedsak tenkt å bruke mye av det på ting til henne. Blant annet en kjole hun har lovet å ha på.
Det er lett å tenke seg hvordan hun reagerte da hun så jeg hadde brukt av stoffet hennes!
Vi måtte sporenstreks ned i stofflageret og se hvor mye som fortsatt var igjen for å redde stemningen.

Og toalettvesken var helt perfekt passe stor for et par jentedager i London, når man reiser over med toalettsaker i miniforpakning for å få den gjennom sikkerhetskontrollen. Hvordan vi løste det på turen HJEM er en helt annen historie.

Prinsesse på vift

Hvem som er prinsessen, kan vi sikkert diskutere. Men Svava (4 1/2) trengte en gave hun også. Mammaen rakk ikke å svare på spørsmålet om hva hun likte før jeg var nødt til å ta sjansen og sette igang. Men da svaret kom, forsto jeg at jeg ikke var helt på jordet:

"Rosa er den eneste fargen i ordforrådet hennes. Alt prinsesselig er riktig."

Den lille vesken er full av små eksperimenter. Jeg liker å sy til barn, sånn sett. Det er et lite format å leke seg med ukjente ting på.

Vesken er sydd av et vintage ulltweedstoff etter en venninnes bestemor. På den ene siden har jeg "tegnet" på frihånd med Janome-maskinen og stoppefoten der. Gøy! Dessuten har jeg brukt en annen skrift enn jeg har brukt tidligere, og jeg synes den ble fin til dette.

Lommen på den andre siden er fuyll av påsydde bånd. På det nederste, et gyldent satengskråbånd, har jeg til og med sydd mønster på selv -- kronene er det Pfaffen som står for. Fint?

Svava tok den med på skolen dagen etter at hun fikk den.

En London-elefant

Jeg skal til London. Der skal jeg blant besøke en veldig kjær venninne som har vært borte for meg i altfor mange år, og som ble alvorlig syk like etter at vi gjenopptok kontakten. Siden sist er vi begge blitt gift og fått barn. Og man kan ikke komme tomhendt til sånt. Yngstemann skal få en elefant som er sydd etter mønster fra den flotte 1970-tallshåndarbeidsboken (jeg sa den var et skattkammer), men jeg har nok vært litt unøyaktig i uttegningen, så vår mann er litt skeiv og ustø. Nuvel. Kanskje han blir desto mer elsket?

Neste post på programmet blir å kopiere opp mønsteret i riktig størrelse så jeg kan lage flere kosedyr.

Skatteveske

En av mange søte ideer i Handmade Home: En skatteveske til å ta med ut på tur, hvor vann og sand renner ut gjennom nettingen. Hun har brukt kraftig insektsnetting; jeg har brukt slaskete tyll, fordi det var det jeg hadde, og det så ut til å være et raskt, enkelt og morsomt prosjekt. Det var det. Selv om eieren ikke har falt helt for vesken. Det er visst gullbåndet som er galt.

Dette er etter oppskrift fra

Nye bøker og en hjertesak

Det er sikkert noen som leser bloggen til Amanda Soule Blake, www.soulemama.com. Hun er inderlig så det holder. På en måte som gjør meg litt irritert og som gir flere jeg kjenner vondt i mamma-ambisjonene. Hun har alltid god tid, resirkulerer nesten alt, og driver ikke bare hjemmeskole, hun bedriver faktisk såkalt "unschooling" for sine barn. Noe jeg forsåvidt har sansen for. Det er bare ikke realistisk i mitt liv.
Men av og til må man se forbi misjonæren og komme til sakens kjerne, og det er nemlig jobben hun gjør for å fylle hverdagen og familien sin med kreativitet.
Det er så lett å la være. Og fordi jeg ser hva det å være kreativ gjør med meg, og hvor mye jeg egentlig savnet tegning, maling, fantasifull skriving og håndarbeid i de mange årene jeg ikke tok meg tid til det, er det noe jeg virkelig har lyst til å gi videre. Sånn sett er disse to bøkene til stor insiprasjon.
I det siste har jeg vært litt bevisst på at jeg og Lu heller setter oss ned med maling, tegning eller modell-leire enn å skru på barnetv. Og vi har det så fint! Leking kan bli kjedelig, men å gjøre sånne ting sammen med henne gjør faktisk meg lykkelig og kreativ også.
Og det aller søteste: Hvis vi glemmer å rydde bort det vi har holdt på med, skjer det at jeg noen timer senere finner kunstverk signert andre av husets beboere. Kreativitet er en god ting.

Bloggerens dilemma

Eller: Blogging i tidsklemma

Når jeg nå en gang har en blogg, vil jeg egentlig at den skal være konstant oppdatert, superlekker og til inspirasjon for både meg selv og andre.
Men den bloggingen tar faktisk ganske mye tid. Man skal laste over og opp bilder, man skal tenke, man skal skrive, og vips er hele innlegget slettet av en teknisk feil.
Jeg skulle brukt tid på å lage lange lister over bloggene jeg selv liker.
Jeg skulle oppdatert profilen min.
Jeg skulle funnet ut om det er en funksjon jeg må skru av for at alle som vil kan legge kommentarer inn -- det er kommet meg for øre at man må ha konto for å si noe.
Kanskje det er derfor det er så sparsomt med kommentarer. Eller kanskje det ikke er så mange som leser, og det egentlig bare er for min egen del at jeg vil at den skal være oftere oppdatert.
For jeg syr hele tiden.
Og deri ligger dilemmaet: Når jeg har så lite tid, og så mange ideer, vil jeg jo faktisk heller bruke tiden på å sy, enn å dokumentere.
Det virkelige liv er jo viktigere og mer virkelig enn livet på nettet.
Bare så jeg har sagt det.
Om noen bryr seg.

Edit: Nå har jeg i hvert fall funnet ut hvordan alle kan legge kommentarer. Det tok to minutter. Nå blir jeg i hvert fall skuffet hvis ikke flere sier noe hyggelig.

Ved hoste, sy

Detvar sånn det begynte igjen. For tre år siden var jeg syk og forkjølet og hostet så jeg brakk meg. Jeg trengte noe annet å tenke på. Så jeg kjøpte stoff og begynte å si, og hosten stilnet. Det hjelper nesten bedre enn hostesaft. I det siste har jeg hanglet og hostet....og sydd så mye jeg har kunnet. Det hjelper.
Før sommeren kjøpte jeg et fantastisk, tynt, silkestoff som var så vakkert at jeg glemte at jeg hverken liker eller kler gult. Jeg ville så gjerne sy dette skjørtet fra Weekend Sewing:
Men uansett hvor mye jeg vred og vendte på mønsteret, var det rett og slett for utsvinget til å få plass på silkestoffet mitt. Det gikk ikke. Jeg måtte tenke alternativt, og dro frem denne boken, et loppisfunn og et veritabelt skattkammer av sykunnskap. Selv om mønstrene og bildene fra 1979 naturligvis er litt umoderne.

Jeg kunne fikse litt på det enkle skjørtemønsteret deres (igjen, jeg har hverken svære hofter eller smal midje) og få god plass på stoffet mitt.

Klipp, stryk og noen franske sømmer senere, hadde jeg dette omslagsskjørtet:

jeg har naturligvis valgt det mest flatterende bildet av det, og skjørtet i seg selv sitter ganske fint, om enn ikke helt riktig i midjen. Utfordringen er å finne overdeler som passer med det, både farge- og fasongmessig. Men, men. Det var fin medisin.

Knappene jeg har sydd i, er gamle amerikanske vintageknapper.

Ferdig!

Sengeteppet er endelig ordentlig ferdig! Jeg er stolt og fornøyd, og Lille Lu likte det så godt at hun helst vil ligge oppå det og sove. Hver kveld ser vi på og snakker om detaljene: Rumpetroll, frosker, hester og blomster.

Frihåndsquiltingen ble fin foran, så som så bak. Men pytt, pytt. Det er første gang jeg gjør det, og det var nok i overkant ambisiøst å gjøre det på et så stort prosjekt for en nybegynner. Ganske tungt for armer og skuldre var det også, så det blir nok en stund til jeg frihåndsquilter et så stort teppe igjen. Mindre ting, derimot....

Hver eneste fargede bit er sydd på med en egen søm, altså 12 forskjellige. Fint og krinklete ble det selv om jeg ikke har turd å vaske det ennå. Sjokkrosa og hvitt var kanskje ikke verdens smarteste kombinasjon? En prøvevask med lapper i samme stoff tyder på at Stoff og Stils bomullslerret er sjokkerende fargebestandig, men vil det gjelde med større mengder? Må kjøpe colourcatcher.

Noen av lappene har fått brodert en strofe fra passende barnesanger.

Egentlig skal man maskinsy kanten på forsiden, brette bak og avslutte for hånd. Men sorry. Det tar tre kvelder, minst, altfor mange Ibux og for store sjanser i forhold til håndhelsen min. Derfor brukte jeg en veldig tydelig og kraftig siksak isteden. Jeg liker det.