Ved hoste, sy

Detvar sånn det begynte igjen. For tre år siden var jeg syk og forkjølet og hostet så jeg brakk meg. Jeg trengte noe annet å tenke på. Så jeg kjøpte stoff og begynte å si, og hosten stilnet. Det hjelper nesten bedre enn hostesaft. I det siste har jeg hanglet og hostet....og sydd så mye jeg har kunnet. Det hjelper.
Før sommeren kjøpte jeg et fantastisk, tynt, silkestoff som var så vakkert at jeg glemte at jeg hverken liker eller kler gult. Jeg ville så gjerne sy dette skjørtet fra Weekend Sewing:
Men uansett hvor mye jeg vred og vendte på mønsteret, var det rett og slett for utsvinget til å få plass på silkestoffet mitt. Det gikk ikke. Jeg måtte tenke alternativt, og dro frem denne boken, et loppisfunn og et veritabelt skattkammer av sykunnskap. Selv om mønstrene og bildene fra 1979 naturligvis er litt umoderne.

Jeg kunne fikse litt på det enkle skjørtemønsteret deres (igjen, jeg har hverken svære hofter eller smal midje) og få god plass på stoffet mitt.

Klipp, stryk og noen franske sømmer senere, hadde jeg dette omslagsskjørtet:

jeg har naturligvis valgt det mest flatterende bildet av det, og skjørtet i seg selv sitter ganske fint, om enn ikke helt riktig i midjen. Utfordringen er å finne overdeler som passer med det, både farge- og fasongmessig. Men, men. Det var fin medisin.

Knappene jeg har sydd i, er gamle amerikanske vintageknapper.