Jeg er ikke størrelse 50. Ikke engang 46

Som sagt, jeg er i en god stim. Og alene hjemme, uten annet å gjøre enn å se om jeg klarer å fullføre Sykroken-utfordringen om å sy en sommergarderobe på fem plagg før 1. juli.

Siden jeg egentlig ikke er så glad i blått, og bruker lite av det, var jeg helt nødt til å lage en topp som matchet det hvite og blå sommerskjørtet jeg sydde i vinter. På Stoff og Stil fant jeg en rest mørkeblå bomullsjersey til 29.90. Perfekt for utprøving.

Jeg bestemte meg for å lage en enkel basisgenser med mønster fra Alt om Håndarbeide.

Men akk! Dette med størrelser er et mysterium for meg. Ifølge måltabellen sprenger jeg de fleste skalaer for normal størrelse. Men jeg er ikke så stor når det kommer til stykket.

Her klippet jeg til i størrelse 46. Og det ble bare stort og posete. Jeg måtte ta inn rundt 12 cm, og ennå er den i største laget. For at det hele skulle se hakket mer elegant ut, sydde jeg et stykke av det smårutetede skråbåndet fra Frankrike i underkant av bysten. Da ble det mye finere.

Det var mer stoff igjen, så jeg forsøkte meg på en enkel stroppetopp med blonde fra samme blad. Denne gangen klippet jeg til for str 44. Likevel måtte jeg ta inn flerfoldige centimetre i hele siden for at det ikke bare skulle henge og slenge. Den ferdige toppen er mer som en 40 ifølge mønsteret.

Nuvel.

Dette har jeg lært:

1)Størrelser er en mystisk ting, og jeg er mindre i praksis enn i teorien.

2) Å sy i jersey -- dette er de første jerseyplaggene mine.

3) Det lønner seg virkelig å være nøye i forarbeidet. Jeg forsøker virkelig å forbedre meg. Og jeg ser resulater.

Weekend Sewing

Eller: "Hjemme-alene-søm." Jeg har en hel helg helt for meg selv. Og syr som en gal. Her er min første bluse noensinne, og mitt første forsøk fra Heather Ross-boken. Visstnok er denne blusen det første alle prøver seg på. Jeg har brukt et gammelt dynetrekk og en rest av lyselilla bomullslerret.
Jeg forstørret mønsteret en del for å være sikker på at det ble plass til meg, men jeg begynner å lære nå: Selv om målebåndet sier at jeg sprenger en mengde størrelser, blir klærne store nok likevel. Neste gang skal jeg følge det opprinnelige mønsteret. Selv etter å ha tatt inn en masse i sidene og ermene, samt sydd innsnitt i ryggen, er denne fortsatt mer posete enn den trenger å være.

Likevel er den deilig å ha på seg, myk og lett og luftig, og den gir meg en følelse av avslappet 60/70-tallseleganse når jeg har den på meg. Sammen med shorts og ballerinasko er den feriestemning i et nøtteskall.

Ny bibel

Heather Ross: "Weekend Sewing." Jeg er forelsket. Inspirert. Og manisk kreativ.

Sukk

Lille Lu er ikke stor på kjoler. Jeg vet jo det. Men alle må jo pynte seg på 17. mai. Og etter lengre tids bearbeidelse ble vi enige om at hvis jeg sydde en grønn kjole til henne, skulle hun ha på seg den. Det virket som om hun gledet seg. Og hun var faktisk glad for å se den ferdige kjolen jeg sydde den 16. mai etter mønster fra Børnetøj du selv kan sy og med stoff fra Amy Butler. Vintagebånd fra Frankrike hadde jeg også funnet en fin plass til.

Men i min naive iver haddde jeg ignorert dette med trådretning. Jeg vet at stoff strekker seg bedre sidelengs og at det er en grunn til at man skal følge trådretningen, men for å få nok stoff, tok jeg en kalkulert risiko og klippet i bredderetningen isteden.

Tabbe.

Noe gikk galt allerede i påkledningen. Den var litt trang å få på, selv om den var romslig å ha på, så katastrofen var et faktum. 17. maitoget ble observert iført body, vindjakke og strømpis med bamse i rompa. Jaja.

Why don't you get a real job?

Denne vesken har jeg tenkt på en stund. Jeg trengte ny vårveske, og jeg ville at den skulle være rød for å matche kåpen min og ha ett grafisk uttrykk. Pluss at jeg har tenkt en del på å bruke tekst i prosjektene mine.

Det røde mikrofiberstoffet hadde jeg allerede, det er i en perfekt brannbilrød farge. På Etsy fant jeg to Alexander Henry-stoffer som ville friske den opp: Starling til foret og Mod Dot til kontraststoffet.

Jeg hadde tenkt å finne en tekst å stemple selv. Så oppdaget jeg Papersprout på Etsy: En high school-jente i Texas som håndtrykker de lekreste bånd. Vanligvis bruker hun bare enkeltord, som Congratulations etc, men jeg tusket meg til en spesialbestilling.

Og teksten? Den er fra en av mine favorittsanger av Laurie Anderson, "Baby Doll":

I don't know about your brain

but mine is really bossy....

And I find all these messages

Scribbled on wrinkled up scraps of paper

And they say things like:

Why don't you get a real job?

Vesken ble til under en aldri så liten symaraton med en god venninne: Vi sendte menn og barn på Hoppeloppeland og forskanset oss i kjelleren i noen timer.

Modellen er "Pleated Beauty" fra Amy Karols "Bend The Rules Sewing." Selv om den ikke akkurat har et karrierebudskap, er det faktisk plass til en laptop i vesken. Jeg gleder meg til mandag!

En drøm i silkechiffon

Den aller fineste sommerkjolen har i sannhet vært et gedigent læringsprosjekt. Til slutt ble den ganske bra, og jeg hadde den på meg på festen jeg planla å bruke den. Helt fornøyd er jeg ikke, men hva kan man vente, når en selvlært og av og til litt for optimistisk slurve går løs på en komplisert kjole i vanskelig stoff, og attpåtil er nødt til å gjøre ganske store tilpasninger i mønsteret?

Den aller fineste sommerkjolen har i sannhet vært et gedigent læringsprosjekt. Til slutt ble den ganske bra, og jeg hadde den på meg på festen jeg planla å bruke den. Helt fornøyd er jeg ikke, men hva kan man vente, når en selvlært og av og til litt for optimistisk slurve går løs på en komplisert kjole i vanskelig stoff, og attpåtil er nødt til å gjøre ganske store tilpasninger i mønsteret?

Jeg tror ikke det er én eneste søm jeg ikke på et eller annet tidspunkt har sprettet opp og/eller sydd om igjen minst en gang. Glidelåsen ble ikke så skjult som den burde vært, og falden må jeg gjøre om igjen. Her gikk det på viljen!

Dette har jeg lært:

1) Det lønner seg å gjøre godt grunnarbeid og være pinlig nøyaktig fra begynnelsen av. (Jeg vet det så godt, men når skal jeg begynne å faktisk etterleve det? Takk uansett, Maren.)

2) Det er lurt å tegne inn sømmonnet på mønsterpapiret (takk, Maren!)

3) Å lese instruksjonene og faktisk forstå dem, er alltid en fordel. Det err stort sett en grunn til at de er som de er.

4) Merker på mønsteret er der av en grunn. Ikke ignorer dem. (Takk igjen, Maren!)

5) Når man tilpasser mønstre, er det viktig å legge til i alle ender.

6) Eller kanskje ikke. Da bysten passet, var ryggstykket altfor langt og bredt (takk, Pandora!)

7) En kjole kan være flatterende, men den faktisk ikke gjøre en ferm dame sivsmal og flatbrystet.

8) Det er kanskje ingen skam å snu, men det føles definitivt sånn.