En drøm i silkechiffon

Den aller fineste sommerkjolen har i sannhet vært et gedigent læringsprosjekt. Til slutt ble den ganske bra, og jeg hadde den på meg på festen jeg planla å bruke den. Helt fornøyd er jeg ikke, men hva kan man vente, når en selvlært og av og til litt for optimistisk slurve går løs på en komplisert kjole i vanskelig stoff, og attpåtil er nødt til å gjøre ganske store tilpasninger i mønsteret?

Den aller fineste sommerkjolen har i sannhet vært et gedigent læringsprosjekt. Til slutt ble den ganske bra, og jeg hadde den på meg på festen jeg planla å bruke den. Helt fornøyd er jeg ikke, men hva kan man vente, når en selvlært og av og til litt for optimistisk slurve går løs på en komplisert kjole i vanskelig stoff, og attpåtil er nødt til å gjøre ganske store tilpasninger i mønsteret?

Jeg tror ikke det er én eneste søm jeg ikke på et eller annet tidspunkt har sprettet opp og/eller sydd om igjen minst en gang. Glidelåsen ble ikke så skjult som den burde vært, og falden må jeg gjøre om igjen. Her gikk det på viljen!

Dette har jeg lært:

1) Det lønner seg å gjøre godt grunnarbeid og være pinlig nøyaktig fra begynnelsen av. (Jeg vet det så godt, men når skal jeg begynne å faktisk etterleve det? Takk uansett, Maren.)

2) Det er lurt å tegne inn sømmonnet på mønsterpapiret (takk, Maren!)

3) Å lese instruksjonene og faktisk forstå dem, er alltid en fordel. Det err stort sett en grunn til at de er som de er.

4) Merker på mønsteret er der av en grunn. Ikke ignorer dem. (Takk igjen, Maren!)

5) Når man tilpasser mønstre, er det viktig å legge til i alle ender.

6) Eller kanskje ikke. Da bysten passet, var ryggstykket altfor langt og bredt (takk, Pandora!)

7) En kjole kan være flatterende, men den faktisk ikke gjøre en ferm dame sivsmal og flatbrystet.

8) Det er kanskje ingen skam å snu, men det føles definitivt sånn.