Husmortips

Dette er jo ingen husmorblogg. Eller interiørblogg heller. Det er en syblogg. I helgen ble jeg likevel så begistret for å ta opp igjen et gammelt bekjentskap at jeg må dele litt.

Da jeg var tenåring, var det min jobb å støvsuge og ikke minst tørke støv. Søsteren min vasket bad. Det kunne ikke jeg før jeg flyttet hjemmefra, til gjengjeld var jeg en racer på støvtørking. Med grønnsåpevann og klut tuslet jeg fra rom til rom og fikk orden på furuen. Og så tød jeg til flasken. Ukentlig brukte vi møbelpolishen på alle de skinnende møblene hjemme: De gamle mahognistolene, pianoet også, tror jeg.

Etter at jeg ble voksen har jeg ikke drevet med sånn. Jeg har rent ut sagt trodd at møbelpolishens dager var over, at det var en gammeldags greie. Bordene våre har blitt styggere og styggere mellom hver årlige omgang med teak- og treolje, og vi har sukket og okket. Men så fikk vi en gratis teakskjen i hus. Et lite loppisbord også. De trengte litt stell. Burde kanskje vært pusset og oljet ordentlig. Men jeg hadde ikke tid til å vente. På Rema fant jeg Joni. Og nå skinner alt hjemme hos oss igjen!

Skjenken har fått hyllepapir i skuffer og hyller, og er bare så utrolig kul.

Stifte, stifte, sa kjerringa

Møt min nye venn......
MØBELSTIFTEMASKINEN! Jeg burde ha hatt en sånn for lenge siden. Og strengt tatt viser det seg at jeg har hatt en lenge og; jeg hadde hørt ryktene om at det fantes en i en kasse i garasjen, men ikke funnet den. Troen på at dette ryktet var sant, er forhåpentligvis grunnen til at jeg ikke har gått ut og kjøpt min egen for lenge siden. For de er ikke dyre. Og et uant antall problemer er heretter blitt noe å glede seg over. Nå går jeg rundt i huset og ser på alle tingene jeg bare kan stifte, stifte, stifte.



Jeg begynte med en puff. Den kunne jeg godt klart meg uten stiftemaskinen med, men det sparte meg for 16 sømmer og en del stoff. Slik så den ut. Men nå er jeg lei av hvitt, og vil ha farger. Igang med seg!

Dette er en Ikea-puff, Bromma. Jeg tok målene sånn omtrent nøyaktig, og klippet ett stykke stoff på 85x65 cm, samt fire sidestykke som var 17 cm brede. Jeg rundet av hjørnene med en asjett og sydde sammen, før jeg stiftet på.

Underdelen tok jeg også mål på, klippet fire stykker som var 40 cm høye for å ha litt å gå på, som jeg faldet med en overlocksøm siden stoffet var så kraftig før jeg sydde dem sammen og tredde over puffen og.....stiftet i vei.

Slik ser den ut nå. Ordentlig luksen!

PIng! Ping! Pingu!

Da jeg endelig var ferdig med den kjeeedelige mei taien, var det vel lov å ta en liiiten tur til Stoff og Stil igjen. Særlig fordi jeg hadde en unnskyldning: To stk tenåringsjenter ville veldig gjerne dit for første gang. Oj, så vanskelig jeg var å be. Og oj, så vanskelig det var å begrense seg. Jeg kan melde om at jeg faktisk klarte det ganske godt, at mesteparten av stoffet jeg kjøpte er brukt eller i bruk, men at det lønner seg å ta med kontanter dit.

Jeg kunne bare ikke gå fra det søte pingvinstoffet. Mens Lu var hjemme med feber, sydde jeg dette, etter et veldig enkelt mønster i et gammelt nummer av Kreative Kvinner. Hun ble veldig glad. Men ha det på seg i barnehagen? Ikke.

Heldigvis har kjolen jeg sydde like etterpå vært flittig brukt. Bilde kommer.

Den som venter på noe godt...

Mitt skjørt

Bodens "Fun Skirt"

....venter ikke forgjeves. Også dette prosjektet har ventet lenge på å komme igang.

En gang hadde jeg det perfekte tweedskjørt. Knekort, a-formet, og akkurat den perfekte mellomtingen mellome svart/grått/brunt, så det kunne brukes til alt, hele tiden. Det ville vært for lite nå, og utslitt ble det.

Jeg har hatt en rekke forsøk på å erstatte det i skapet mitt.

Så begynte to av mine kolleger å svinse rundt i hvert sitt helt fantastiske akkurat riktige tweedskjørt, med utrolig kule applikasjoner på. Og så oppdaget jeg Bodens "Fun Skirts," som kommer hvert år med fantastiske design.

Jakten begynte. Først på det perfekte tweedstoff. Det fant jeg på en restehenger i Tyskland ifjor sommer. Så på det riktige stoffet å applikere med. Det fant jeg omsider på Stoff og Stil (og oppdaget at det heter Olivia fra Wyndham fabrics ved en tilfeldighet). Og til sist: Det riktige mønsteret. Sistnevnte fant jeg sånn noenlunde i malen på boken 491/2 Skirts, men jeg skal være den første til å si at dette er mildt sagt modifisert.

Og altså: Omsider kan også jeg trippe rundt i et überkult tweedskjørt som passer til absolutt alt igjen. Me like!

Cupcake bonanza!

Søtt, søtt, søtt, om ikke søm.

Mitt aller første forsøk på cupcakepynting med nyinnkjøpt pastellfargesett og sprutespisser. Jeg har mye å lære, men det ble overraskende fint.

Cupcakes!

Ikke akkurat søm, men jeg syntes de ble så fine, mitt første forsøk på en cupcakebonanza med nyinnkjøpt utstyr og pastellfarget pynt.

Til en bitteliten pike

Jeg trodde virkelig venninnene mine begynte å bli ferdiig med babyer nå. Vi er tross alt 40 og vel så det, de fleste av oss. Men nei. I november kom den lille jenta som har fått dette settet, i størrelse ca 9 mnd siden settet er svært så sommerlig.

Kjolen er fritt etter Børnetøj du selv kan sy. I tillegg har jeg sydd en liten bleieskjulertruse, som alle amerikanske babykjoler kommer med, og som jeg selvfølgelig har funnet mønster til i en amerikansk bok: Amy Butler's Little Stitches for Little Ones.

Uheldigvis så jeg på mønsteret og leste gjennom instruksjonene litt vel fort, og forenklet den på et vis jeg ikke burde ha gjort. Men hysj hysj. Ingen ser at det ene beinet er 2 cm videre enn det andre uansett.

Før jeg ga dem bort, satte jeg dessuten strikk nederst i beina, så de ble enda søtere.

Mei tai of my discontent

Stoffene har ligget der siden august og sett bebreidende på meg. En barndomsvenninne og verdens beste barnevakt fikk baby i september, og pappaen ville så veldig gjerne ha en litt mer maskulin mei tai enn den oransje og blomstrete han fikk låne i ventetiden. Barselgave skulle det bli. Liksom.

Svart fløyel. Og -- fra den nybakte mammaens bestemor -- stoff fra en vintage Marimekkokjole i svært passende mei tai-design. Kunne det bli bedre?

Nei.

Og likevel.

Jeg er rett og slett helt lei av å sy alle de lange sømmene på mei taier, og sydde alt annet først, før høsten kom for alvor, og all hosten hadde ført til at jeg ikke fikk trent og dermed fikk vondt i armen og ikke kunne sy, og all verdens sørgeligheter.

Og fortsatt stirret stoffene bebreidende på meg. Jeg kunne liksom ikke sy noe annet heller før den var ute av verden.

Til slutt tok jeg meg selv i nakken og lovet meg selv at bare jeg ble ferdig, kunne jeg få lov til å sy alt det andre jeg hadde lyst til. Da gikk det. Og slik ble den.

Vov vov!

Høsten og vinteren har ikke vært fullt så uproduktiv som det kan se ut til. Men noe høydepunkt har den heller ikke vært. Proppen var en mei tai jeg hadde lovet bort, men som var såååååå kjedelig å sy, at jeg ikke kom igang med noen ting.

Men nå er vårsesongen offisielt åpnet. Jeg starter med denne kjolen, selv om den ikke er det første som burde blogges.

Hundekjolen har jeg lovet Lille Lu siden vi fant stoffet, og mønsteret er en litt endret versjon av Heather Ross' "Flower Girl Dress." Mønsteret har hatt rykte på seg for å være veldig trangt, så jeg videt bærestykket litt ut, sydde inn en glidelås og lagde bredere skulderstropper. Suksess!