Dette er jo ingen husmorblogg. Eller interiørblogg heller. Det er en syblogg. I helgen ble jeg likevel så begistret for å ta opp igjen et gammelt bekjentskap at jeg må dele litt.
Da jeg var tenåring, var det min jobb å støvsuge og ikke minst tørke støv. Søsteren min vasket bad. Det kunne ikke jeg før jeg flyttet hjemmefra, til gjengjeld var jeg en racer på støvtørking. Med grønnsåpevann og klut tuslet jeg fra rom til rom og fikk orden på furuen. Og så tød jeg til flasken. Ukentlig brukte vi møbelpolishen på alle de skinnende møblene hjemme: De gamle mahognistolene, pianoet også, tror jeg.
Etter at jeg ble voksen har jeg ikke drevet med sånn. Jeg har rent ut sagt trodd at møbelpolishens dager var over, at det var en gammeldags greie. Bordene våre har blitt styggere og styggere mellom hver årlige omgang med teak- og treolje, og vi har sukket og okket. Men så fikk vi en gratis teakskjen i hus. Et lite loppisbord også. De trengte litt stell. Burde kanskje vært pusset og oljet ordentlig. Men jeg hadde ikke tid til å vente. På Rema fant jeg Joni. Og nå skinner alt hjemme hos oss igjen!
Skjenken har fått hyllepapir i skuffer og hyller, og er bare så utrolig kul.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar