Stoffene har ligget der siden august og sett bebreidende på meg. En barndomsvenninne og verdens beste barnevakt fikk baby i september, og pappaen ville så veldig gjerne ha en litt mer maskulin mei tai enn den oransje og blomstrete han fikk låne i ventetiden. Barselgave skulle det bli. Liksom.
Svart fløyel. Og -- fra den nybakte mammaens bestemor -- stoff fra en vintage Marimekkokjole i svært passende mei tai-design. Kunne det bli bedre?
Nei.
Og likevel.
Jeg er rett og slett helt lei av å sy alle de lange sømmene på mei taier, og sydde alt annet først, før høsten kom for alvor, og all hosten hadde ført til at jeg ikke fikk trent og dermed fikk vondt i armen og ikke kunne sy, og all verdens sørgeligheter.
Og fortsatt stirret stoffene bebreidende på meg. Jeg kunne liksom ikke sy noe annet heller før den var ute av verden.
Til slutt tok jeg meg selv i nakken og lovet meg selv at bare jeg ble ferdig, kunne jeg få lov til å sy alt det andre jeg hadde lyst til. Da gikk det. Og slik ble den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar