Damn I'm Good!

Det var én stol igjen. 13 år gammel. Ikea. Langt fra ihjelsittet av mennesker, men en håndfull katters favoritt til soving og kloring.

Ikke bare så den malplassert ut blant alle de fine fargene, den var jo faktisk mildt sagt ikke pen lenger. Grå var den også blitt av så mye kattesoving.

Man tar noen meter møbelstruktur fra Stoff og stil, tegner av mønster med godt sømmonn direkte på stolen, og håper det beste. Med møbelstiftemaskin nederst for å stramme stoffet skikkelig, ble jeg faktisk litt imponert av mine egne ferdigheter. Profft? Neivisst. Men å gjøre dette profft hadde kostet ti ganger så mye. Ryggputen har jeg gjort vendbar. Fargerik på den ene siden:

Og streit gul på den andre. Gulfargen er enda finere i virkeligheten. Den er skarpere, mer sennep, gull eller karry, som fargen faktisk heter. Simsalabim!

Jeg synes faktisk jeg har lov til å skryte av meg selv for denne: Damn, I'm good!