Sørgekåpe

Det var mange år siden sist, jeg hadde mistet oversikten over når vi sist hørte noe fra hverandre. En gang på 90-tallet, et sted mellom Singapore og New York, Oslo og København, hadde vi mistet kontakten. I mars la jeg Julie til på Facebook, og fant henne midt i sitt livs tragedie.
Det er lite som kan lindre og trøste. Men det er lov å forsøke.
Sy et teppe, sa Kristin, da jeg var syk, ville jeg bare ha noe å holde i.
Jeg gjorde det. Et mykt, melankolsk teppe til å ha over skuldrene i kjølige vårkvelder.
Om ikke annet er det et uttrykk for at noen vennskap varer lenger enn man tror, og kanskje kan være verdt noe når man minst venter noe godt.