Jeg startet jo så friskt og så meg selv som kommende stjerne på meitai-syerskehimmelen. Haha. Mei taier er egentlig sinnsykt kjedelige å sy. Og tidkrevende. Så jeg driver ikke akkurat og averterer at jeg syr dem for salg lenger. Men jeg synes det er veldig hyggelig å gi som barselgaver, og det er nettopp det denne er. En god venninne gjennom mange år har fått sin første sønn, og hun ønsket å bli litt mer mobil. Derfor: meitai.
I natufarget lin, med applikasjon av et sinnsykt søtt hestestoff av Heather Ross som jeg har en vag besettelse av for tiden, og en strofe fra et dikt av Marie Takvam. Skriften havnet litt på halv tolv med en repetisjon som ikke skulle vært der; den er nesten uleselig mens man syr og ikke minst helt umulig å pirke opp. Så sånn får det bli. Jeg klarte til og med å narre Lu opp i den, og det var slett ikke ubehagelig med en på 2,5 år på magen i den.
I natufarget lin, med applikasjon av et sinnsykt søtt hestestoff av Heather Ross som jeg har en vag besettelse av for tiden, og en strofe fra et dikt av Marie Takvam. Skriften havnet litt på halv tolv med en repetisjon som ikke skulle vært der; den er nesten uleselig mens man syr og ikke minst helt umulig å pirke opp. Så sånn får det bli. Jeg klarte til og med å narre Lu opp i den, og det var slett ikke ubehagelig med en på 2,5 år på magen i den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar