Eller undertittel: Alt jeg trenger å vite om quilting, lærte jeg på internett. Jeg ville forsøke meg på såkalt frihåndsquilting. Det er litt skummelt. Da kobler man nemlig ut transportørene som drar stoffet fremover gjennom maskinen, og blir ansvarlig for å få pen lengde på stingene selv. Dessuten bruker man en stoppefot. Det har jeg ikke på Pfaffen. Derimot var det en grunn til at jeg kjøpte min Janome for noen år siden, drømmen var å lage quilter, og rosinen i pølsa på den, var at det fulgte med et utstyrssett nettopp for quilting. Langt inne i syskrinet fant jeg esken med stoppefoten.
Det som er spesielt med stoppefoten, er at foten også gå opp og ned med nålen, slik at man har en unik mulighet til å styre sømmen i fine svinger og mønstre. Men dette er litt som å kjøre bil, man skal kalre mye på en gang: Holde maskinen igang med foten, og både dra og styre stoffet med hendene. Noen lurte kanskje på hva jeg skulle med de hanskene i forrige post. De gir bedre grep om stoffet, i det man drar og vrir på det for å bevege sømmen i en såkalt "meandering movement."
www.ohfransson.com og www.crazymomquilts.blogspot.com har fine billedserier av hvordan man gjør det.
Målet er å få jevne, fine sting, og å aldri sy sømmer over hverandre. Inne på www.Sewmamasew.com sitt forum, lærte jeg at det er en utfordring å finne riktig trådspenning, og at det kan være fint å ta seg et glass vin for å komme i riktig zenstemning.
Her er mine første forsøk:
På baksiden ble det tildels grisestygt. Enhver håndarbeidslærers skrekk. Men jeg tok sjansen likevel, og gikk løs på det store teppet. Hvordan det gikk? Vent og se.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar