lørdag 29. august 2009

Hvorfor jeg syr

Jeg syr fordi jeg kan. Fordi jeg tror jeg elsket det fra første stund, fra min syhatende mamma overlot en gammel, ombygget Singermaskin i svart og gull med hjemmesnekret fotpedal til meg og lot meg sy på den.
Fordi jeg kunne lage ting jeg ikke kunne kjøpe enten jeg ikke hadde råd eller det ikke fantes.
Fordi jeg har likt stoffer siden jeg var liten. Fordi jeg likte følelsen av å skape noe, og å få til noe jeg trodde man ikke kunne få til.
Fordi, da jeg tok frem symaskinen igjen etter mange, mange år uten å sy, det var som å sykle. Fordi det sitter i hodet og fingrene.
Fordi det får meg til å glemme tid og vond hals.
Fordi jeg lærer noe hele tiden.
Fordi det er kreativt, men også praktisk. Det er grenser for hvor mange malerier man kan henge på veggen. Det er ingen grenser for hvor mye man kan sy.
Fordi det går fort og gir resultater, i motsetning til strikking og hekling.
Fordi det føles nyttig, selv om det bare er gøy.
Fordi jeg fortsatt kan skape ting jeg ellers bare ville drømt om.
Fordi lykken ved å gjenoppdage symaskinen føles som den største gaven jeg har fått de siste årene.
Fordi jeg er blitt ganske hekta.
Hvorfor syr du?

2 kommentarer:

Heidi sa...

Dette innlegget ditt var knallbra!! Jeg kjente meg så godt igjen... Liker siden din også, skal legge den inn på favoritter så jeg kommer tilbake. Klem fra HeidiD(medl av sykroken)

Alruto sa...

Når jeg syr glemmer jeg alr annet rundt meg-tiden står still og det er som balsam for sjelen min..Jeg er skapt for å sy!

Fin blogg du har,dumpet tilfeldigvis over den tidligere,jeg har lagt meg som følger:)