Prinsesse på vift II

Jeg har lenge ønsket meg en ny sminkepung. Denne (fra Weekend Sewing, hvilken overraskelse!) er i største laget. Men her skulle jeg avgårde på den første jenteturen på årevis, og da måtte jeg ha noe fint og nytt også før avreise. Jeg brukte altså heather Ross' mønster, som jeg bare delvis er fornøyd med. Mønsteret er bra, men instruksjonene er mer tungvindte enn nødvendig, tror jeg, og det blir ikke så pent som det kan bli å sy sammen delene i den rekkefølgen hun anbefaler. Neste gang skal jeg vrangsy fôr og utside, og heller feste glidelåsen for hånd på innsiden.

Utsiden er en rest brun microsuede fra Åhlens, og jeg har laget applikasjoner sammen med fine pyntesømmer. Innsiden.....oj, her ble det bråk. Som nevnt har jeg sikret meg det lengste stykket oransje hundestoff som var tilgjengelig på markedet. Lu er helt forelsket hun også, og jeg har i hovedsak tenkt å bruke mye av det på ting til henne. Blant annet en kjole hun har lovet å ha på.
Det er lett å tenke seg hvordan hun reagerte da hun så jeg hadde brukt av stoffet hennes!
Vi måtte sporenstreks ned i stofflageret og se hvor mye som fortsatt var igjen for å redde stemningen.

Og toalettvesken var helt perfekt passe stor for et par jentedager i London, når man reiser over med toalettsaker i miniforpakning for å få den gjennom sikkerhetskontrollen. Hvordan vi løste det på turen HJEM er en helt annen historie.

Prinsesse på vift

Hvem som er prinsessen, kan vi sikkert diskutere. Men Svava (4 1/2) trengte en gave hun også. Mammaen rakk ikke å svare på spørsmålet om hva hun likte før jeg var nødt til å ta sjansen og sette igang. Men da svaret kom, forsto jeg at jeg ikke var helt på jordet:

"Rosa er den eneste fargen i ordforrådet hennes. Alt prinsesselig er riktig."

Den lille vesken er full av små eksperimenter. Jeg liker å sy til barn, sånn sett. Det er et lite format å leke seg med ukjente ting på.

Vesken er sydd av et vintage ulltweedstoff etter en venninnes bestemor. På den ene siden har jeg "tegnet" på frihånd med Janome-maskinen og stoppefoten der. Gøy! Dessuten har jeg brukt en annen skrift enn jeg har brukt tidligere, og jeg synes den ble fin til dette.

Lommen på den andre siden er fuyll av påsydde bånd. På det nederste, et gyldent satengskråbånd, har jeg til og med sydd mønster på selv -- kronene er det Pfaffen som står for. Fint?

Svava tok den med på skolen dagen etter at hun fikk den.

En London-elefant

Jeg skal til London. Der skal jeg blant besøke en veldig kjær venninne som har vært borte for meg i altfor mange år, og som ble alvorlig syk like etter at vi gjenopptok kontakten. Siden sist er vi begge blitt gift og fått barn. Og man kan ikke komme tomhendt til sånt. Yngstemann skal få en elefant som er sydd etter mønster fra den flotte 1970-tallshåndarbeidsboken (jeg sa den var et skattkammer), men jeg har nok vært litt unøyaktig i uttegningen, så vår mann er litt skeiv og ustø. Nuvel. Kanskje han blir desto mer elsket?

Neste post på programmet blir å kopiere opp mønsteret i riktig størrelse så jeg kan lage flere kosedyr.

Skatteveske

En av mange søte ideer i Handmade Home: En skatteveske til å ta med ut på tur, hvor vann og sand renner ut gjennom nettingen. Hun har brukt kraftig insektsnetting; jeg har brukt slaskete tyll, fordi det var det jeg hadde, og det så ut til å være et raskt, enkelt og morsomt prosjekt. Det var det. Selv om eieren ikke har falt helt for vesken. Det er visst gullbåndet som er galt.

Dette er etter oppskrift fra

Nye bøker og en hjertesak

Det er sikkert noen som leser bloggen til Amanda Soule Blake, www.soulemama.com. Hun er inderlig så det holder. På en måte som gjør meg litt irritert og som gir flere jeg kjenner vondt i mamma-ambisjonene. Hun har alltid god tid, resirkulerer nesten alt, og driver ikke bare hjemmeskole, hun bedriver faktisk såkalt "unschooling" for sine barn. Noe jeg forsåvidt har sansen for. Det er bare ikke realistisk i mitt liv.
Men av og til må man se forbi misjonæren og komme til sakens kjerne, og det er nemlig jobben hun gjør for å fylle hverdagen og familien sin med kreativitet.
Det er så lett å la være. Og fordi jeg ser hva det å være kreativ gjør med meg, og hvor mye jeg egentlig savnet tegning, maling, fantasifull skriving og håndarbeid i de mange årene jeg ikke tok meg tid til det, er det noe jeg virkelig har lyst til å gi videre. Sånn sett er disse to bøkene til stor insiprasjon.
I det siste har jeg vært litt bevisst på at jeg og Lu heller setter oss ned med maling, tegning eller modell-leire enn å skru på barnetv. Og vi har det så fint! Leking kan bli kjedelig, men å gjøre sånne ting sammen med henne gjør faktisk meg lykkelig og kreativ også.
Og det aller søteste: Hvis vi glemmer å rydde bort det vi har holdt på med, skjer det at jeg noen timer senere finner kunstverk signert andre av husets beboere. Kreativitet er en god ting.

Bloggerens dilemma

Eller: Blogging i tidsklemma

Når jeg nå en gang har en blogg, vil jeg egentlig at den skal være konstant oppdatert, superlekker og til inspirasjon for både meg selv og andre.
Men den bloggingen tar faktisk ganske mye tid. Man skal laste over og opp bilder, man skal tenke, man skal skrive, og vips er hele innlegget slettet av en teknisk feil.
Jeg skulle brukt tid på å lage lange lister over bloggene jeg selv liker.
Jeg skulle oppdatert profilen min.
Jeg skulle funnet ut om det er en funksjon jeg må skru av for at alle som vil kan legge kommentarer inn -- det er kommet meg for øre at man må ha konto for å si noe.
Kanskje det er derfor det er så sparsomt med kommentarer. Eller kanskje det ikke er så mange som leser, og det egentlig bare er for min egen del at jeg vil at den skal være oftere oppdatert.
For jeg syr hele tiden.
Og deri ligger dilemmaet: Når jeg har så lite tid, og så mange ideer, vil jeg jo faktisk heller bruke tiden på å sy, enn å dokumentere.
Det virkelige liv er jo viktigere og mer virkelig enn livet på nettet.
Bare så jeg har sagt det.
Om noen bryr seg.

Edit: Nå har jeg i hvert fall funnet ut hvordan alle kan legge kommentarer. Det tok to minutter. Nå blir jeg i hvert fall skuffet hvis ikke flere sier noe hyggelig.

Ved hoste, sy

Detvar sånn det begynte igjen. For tre år siden var jeg syk og forkjølet og hostet så jeg brakk meg. Jeg trengte noe annet å tenke på. Så jeg kjøpte stoff og begynte å si, og hosten stilnet. Det hjelper nesten bedre enn hostesaft. I det siste har jeg hanglet og hostet....og sydd så mye jeg har kunnet. Det hjelper.
Før sommeren kjøpte jeg et fantastisk, tynt, silkestoff som var så vakkert at jeg glemte at jeg hverken liker eller kler gult. Jeg ville så gjerne sy dette skjørtet fra Weekend Sewing:
Men uansett hvor mye jeg vred og vendte på mønsteret, var det rett og slett for utsvinget til å få plass på silkestoffet mitt. Det gikk ikke. Jeg måtte tenke alternativt, og dro frem denne boken, et loppisfunn og et veritabelt skattkammer av sykunnskap. Selv om mønstrene og bildene fra 1979 naturligvis er litt umoderne.

Jeg kunne fikse litt på det enkle skjørtemønsteret deres (igjen, jeg har hverken svære hofter eller smal midje) og få god plass på stoffet mitt.

Klipp, stryk og noen franske sømmer senere, hadde jeg dette omslagsskjørtet:

jeg har naturligvis valgt det mest flatterende bildet av det, og skjørtet i seg selv sitter ganske fint, om enn ikke helt riktig i midjen. Utfordringen er å finne overdeler som passer med det, både farge- og fasongmessig. Men, men. Det var fin medisin.

Knappene jeg har sydd i, er gamle amerikanske vintageknapper.

Ferdig!

Sengeteppet er endelig ordentlig ferdig! Jeg er stolt og fornøyd, og Lille Lu likte det så godt at hun helst vil ligge oppå det og sove. Hver kveld ser vi på og snakker om detaljene: Rumpetroll, frosker, hester og blomster.

Frihåndsquiltingen ble fin foran, så som så bak. Men pytt, pytt. Det er første gang jeg gjør det, og det var nok i overkant ambisiøst å gjøre det på et så stort prosjekt for en nybegynner. Ganske tungt for armer og skuldre var det også, så det blir nok en stund til jeg frihåndsquilter et så stort teppe igjen. Mindre ting, derimot....

Hver eneste fargede bit er sydd på med en egen søm, altså 12 forskjellige. Fint og krinklete ble det selv om jeg ikke har turd å vaske det ennå. Sjokkrosa og hvitt var kanskje ikke verdens smarteste kombinasjon? En prøvevask med lapper i samme stoff tyder på at Stoff og Stils bomullslerret er sjokkerende fargebestandig, men vil det gjelde med større mengder? Må kjøpe colourcatcher.

Noen av lappene har fått brodert en strofe fra passende barnesanger.

Egentlig skal man maskinsy kanten på forsiden, brette bak og avslutte for hånd. Men sorry. Det tar tre kvelder, minst, altfor mange Ibux og for store sjanser i forhold til håndhelsen min. Derfor brukte jeg en veldig tydelig og kraftig siksak isteden. Jeg liker det.

Hvorfor jeg syr

Jeg syr fordi jeg kan. Fordi jeg tror jeg elsket det fra første stund, fra min syhatende mamma overlot en gammel, ombygget Singermaskin i svart og gull med hjemmesnekret fotpedal til meg og lot meg sy på den.
Fordi jeg kunne lage ting jeg ikke kunne kjøpe enten jeg ikke hadde råd eller det ikke fantes.
Fordi jeg har likt stoffer siden jeg var liten. Fordi jeg likte følelsen av å skape noe, og å få til noe jeg trodde man ikke kunne få til.
Fordi, da jeg tok frem symaskinen igjen etter mange, mange år uten å sy, det var som å sykle. Fordi det sitter i hodet og fingrene.
Fordi det får meg til å glemme tid og vond hals.
Fordi jeg lærer noe hele tiden.
Fordi det er kreativt, men også praktisk. Det er grenser for hvor mange malerier man kan henge på veggen. Det er ingen grenser for hvor mye man kan sy.
Fordi det går fort og gir resultater, i motsetning til strikking og hekling.
Fordi det føles nyttig, selv om det bare er gøy.
Fordi jeg fortsatt kan skape ting jeg ellers bare ville drømt om.
Fordi lykken ved å gjenoppdage symaskinen føles som den største gaven jeg har fått de siste årene.
Fordi jeg er blitt ganske hekta.
Hvorfor syr du?

Jeg må ha mer Ikea-lin

Naturfarget lin er bare så fantastisk gøy å jobbe med. Og det var gøy å gjøre et lite prosjekt midt i alle de store quiltene. En venninne hadde sett noen gaver jeg har sydd i løpet av sommeren, og da hun fylte år, sa hun at hun ønsket seg kjøkkenhåndklær. Jippi! Jeg hadde bare ikke tid der og da til å tenke ut ideer og gjøre det pent, så foreløpig har hun vært gaveløs. Nå ligger imidlertid tre håndklær klare, og selv synes jeg i hvert fall at de er så fine at den burde bli gøy å vaske opp, og at jeg definitivt må lage noen til meg selv også.

Lag ditt eget strykemerke

Jada. Man trenger ikke være ingeniør for å finne på dette. Men jeg minner om at det er fint å kunne reparere klær. Ta ett stk olabukse fra Lindex med lite hull. Finn en liten bit med stoff. Stryk på vliesofix. Stryk det fast over hullet. Tråkle fast med broderitråd. Og vips er buksen ikke bare hel igjen, men et par hakk mer unik.

Til heder og verdighet

Eller undertittel: Alt jeg trenger å vite om quilting, lærte jeg på internett. Jeg ville forsøke meg på såkalt frihåndsquilting. Det er litt skummelt. Da kobler man nemlig ut transportørene som drar stoffet fremover gjennom maskinen, og blir ansvarlig for å få pen lengde på stingene selv. Dessuten bruker man en stoppefot. Det har jeg ikke på Pfaffen. Derimot var det en grunn til at jeg kjøpte min Janome for noen år siden, drømmen var å lage quilter, og rosinen i pølsa på den, var at det fulgte med et utstyrssett nettopp for quilting. Langt inne i syskrinet fant jeg esken med stoppefoten.

Det som er spesielt med stoppefoten, er at foten også gå opp og ned med nålen, slik at man har en unik mulighet til å styre sømmen i fine svinger og mønstre. Men dette er litt som å kjøre bil, man skal kalre mye på en gang: Holde maskinen igang med foten, og både dra og styre stoffet med hendene.

Noen lurte kanskje på hva jeg skulle med de hanskene i forrige post. De gir bedre grep om stoffet, i det man drar og vrir på det for å bevege sømmen i en såkalt "meandering movement."

www.ohfransson.com og www.crazymomquilts.blogspot.com har fine billedserier av hvordan man gjør det.

Målet er å få jevne, fine sting, og å aldri sy sømmer over hverandre. Inne på www.Sewmamasew.com sitt forum, lærte jeg at det er en utfordring å finne riktig trådspenning, og at det kan være fint å ta seg et glass vin for å komme i riktig zenstemning.

Her er mine første forsøk:

På baksiden ble det tildels grisestygt. Enhver håndarbeidslærers skrekk. Men jeg tok sjansen likevel, og gikk løs på det store teppet. Hvordan det gikk? Vent og se.

Hva man ikke trenger...

Hva i all verden har dette med søm å gjøre?

Jo, slikt må til hvis man skal quilte på ordentlig. Sist jeg lagde quilter, fomlet jeg noe vanvittig på måfå. Siden har jeg lært mangt og meget på internettet. Det er nemlig ingen enkel sak å sette sammen så store stykker stoff uten rynker og bølger. Først taper man fast bunnstykket så tramt man klarer til gulvet. Ikke bruk scotchtape. Det holder ikke på stoffet. Her er bred maskeringstape min nye venn. Bakstykket bør være noen centimeter større enn forstykket for å sjekke at det hele blir ganske rett.

Så legger man quiltevatt og toppstykke så glatt man kan oppå. Ordentlige quiltere bruker en masse sikkerhetsnåler for å feste lagene til hverandre, noen bruker spraylim som vaskes ut, jeg er en quiltesjuske og har kjøpt metervis med klebende quiltevatt som kan strykes fast.

Da jeg strøk, var jeg nøye med å stryke fra midten og ut. Det er mulig jeg ikke var tålmodig nok med jernet, for begge lagene satt ikke like godt fast, men selv uten varme er denne fine vatten litt klebrig, så jeg tok sjansen på at det i hvert fall gikk bedre enn sist gang.

Klart for quilting

For og baksidene på barnesengeteppene har vært ferdige en liten stund nå. Baksiden på det stripete og fargerike er en rolig grønn, med en patchworkstripe på hvit bakgrunn for å gjøre det litt morsommere. Stripen har jeg klippet fra "overskuddet på forsiden; lengdene der var variable.

Det hvite teppet med applikasjoner har fått en sjokkrosa bakgrunn. Jeg har laget små miniblokker av smårester, rimelig på måfå og uten skjærekniv og målebånd. Det går an (hvis du ikke er altfor perfeksjonistisk).

Sånn ser toppen på det applikerte ut nå. Jeg har visst glemt å ta bilde av detaljene på det; hver stoffbit er sydd fast med hver sin søm, til sammen 12 forskjellige sømmer. Noen av bitene har også fått en strofe fra en barnesang som passer til motivet.

Fargerike striper! Egentlig skulle dette være "overskuddsprosjektet," det ekstra, men jeg lurer nesten på om det stripete er favoritten min nå.

Bare litt besatt

Som kanskje har blitt tydelig denne sommeren,. har jeg -- i likhet med mange andre -- utviklet en svak besettelse av Heather Ross. Jeg har hatt et stykke stoff designet av henne i et par år uten å bruke det til annet enn et pennal, men så kjøpte jeg boken hennes. Som til tross for enkelte feil, er den lekreste og mest fristende syboken jeg har.

Og da jeg begynte å google henne og profjektene fra boken, oppdaget jeg stoffene for alvor. De er humoristiske, søte og barnslige ute å bli sukkersøte, de kan lett brukes av voksne med et glimt i øyet.

Problemet med Heather Ross er imidlertid at stoffene hennes er hetere enn varmt hvetebrød. De er nemlig i ferd med å gå ut av produksjon. En ting er tidligere kolleksjoner. En annen ting er det som har skjed i hobby- og syverdenen de siste par årene. Ross solgte nemlig sitt eget selskap hvor hun designet både stoffer og pysjamaser, og undertegnet en karanteneavtale hvor hun ble avskåret fra å designe klær i en viss periode. Hun skulle konsentrere seg om å designe stoffer.

Problemet var bare at stoffbusinessen har eksplodert siden da. Verden er full av damer som syr ting for salg av Heather Ross-stoffer, og dermed blir karantenen utilsiktet brutt, og Heather Ross har etter sigende fått forbud mot å lansere flere stoffer. Kolleksjonene hennes vil heller ikke bli trykket opp i nye opplag, og da blir det rift om det som er igjen.

De mest ettertraktede stoffene fra serier som "West Hill" og "Lightning Bugs" er knapt å oppdrive i annet enn småbiter, som koster 100 kroner stykket, og vel så det. I meste laget, spør du meg.

Jeg kan klare meg uten folkevognbusser og apachesykler. Gullfisker også.

Men disse to stoffene måtte jeg bare ha mer av da jeg så hvor fort det jeg hadde forsvant. Jeg, som hverken er heste- eller hundemenneske, bare MÅTTE ha oransje hunder og grønne hester. Jeg fant ett sted som hadde oransje hunder som metervare. Og en dame som solgte de grønne hestene i metervis til en grov underpris. Jeg kjøpte og bestilte.

Men er det uetisk av meg å ikke si til hestedamen at hun glatt kan ta det dobbelte for stoffet sitt nå som jeg har sluppet unna med å betale for lite?

Igang med barnequilt 2

Som nevnt, er det to senger på rommet til Lille Lu. Da er det fint å ha to ideer. Dette skal bli en stripequilt. Foreløpig er det bare Heather Ross-stoffer, men jeg lurer på om det blir i overkant guttaktig selv for henne, og selv om det er både blomster og hester og hunder i fleng, ikke bare frosker og rompetroll. Eller hva? Den er ikke lang nok ennå, så valget står mellom flere Heather Ross-striper eller å spe på med andre stoffer. Hmmmm.

Igang med barnequilt 1

Endelig igang. Bare på klippestadiet foreløpig, og ikke hadde jeg nok vliesofix til å stive av alle bitene som skal applikeres heller. Fordi jeg ikke syr blokker på denne (altfor lat, dessuten har jeg en veldig kreativ idé, bare følg med!), tenkte jeg det er like greit å bare applikere stoffbitene rett på overdelen med pene, gamle quiltesting. SÅ er planen....nei, jeg tror jeg sparer detaljene til når jeg er kommet videre.

Sommerens stoffer

Å, som jeg klør i fingrene etter å sy igjen etter fire ukers pause. Jeg har samlet opp et ikke ubetydelig antall meter stoffer i løpet av sommeren også.
Først gårsdagens fangst fra Stoff og Stil. Ingen får vite hvor mange meter det ble, men i tillegg til mye hvitt lerret, litt svart fløyel og et lite stykke fleece, har vi her lerret i aqua, lys grønn, pink og syrin til quiltbaksider, prikekte turkis bomullstoff og rosa striper til quiltekanter, rødt og rosa satengfor til ett ferdig skjørt som trenger for og ett som ennå ikke er sydd, samt halvpanama med prikke til en pappa-meitai.
Så har vi et lite -- kremt -- impulskjøp fra Etsy, til litt av hvert og fordi "jeg bare måtte ha det."

Samt en samling fat quarters av retrosengetøy fra USA

og en -- kremt igjen -- en aldri så liten samling av Heather Ross-stoffer. De på det øverste bildet skal bli sengetepper på Lille Lus rom, der det står to senger. De nederste skal bli sengeteppe på vårt rom.

Nå er det bare å sette igang, ja.....

Endelig quilter jeg!

Det var det jeg egentlig ville. Helt siden jeg i studietiden skulket lesing og vandret rundt i amerikanske bruktbutikker og siklet på antikke quilter i falmede pasteller som studielånet ikke rakk til, har jeg drømt om og planlagt å lage min egne, vakre sengeteppequilt.

Men har det blitt noe av?

Ikke før nå.

Min mangel på tålmodighet og nøyaktighet har hindret meg, inntil jeg oppdaget http://www.filminthefridge.com/. Plutselig skjønte jeg at en quilt kan bli helt fantastisk selv om den ikke består av titusen bittesmå lapper. Og så satte jeg igang.

Begge disse quiltene er ca 140x200. Den fargesprakende er satt sammen av 12 fat quarters av Anna Maria Horners "Good folks"-kolleksjon, og har bakside av et gammelt laken. Enkelere kan det ikke gjøres.

Den brune er litt mer komplisert. Jeg har sydd lappestrimler inn i brukt lerret, og lagt en lappestrimmel oppå det oransje baksidestoff jeg vet det er en sykroker som kjenner igjen. Der har jeg også forsøkt å bruke en av quiltesømmene mine.

Jeg har ikke helt hatt nerver til å forsøke meg på frihåndsquilting ennå, så derfor har jeg bare sydd striper og ruter på langs og tvers. Men de er så fine! Og de gjør terrassen vår til et enda finere sted.